En lite minidiskusjon på Twitter engasjerte meg litt i dag. Det begynte med at noen gjorde meg oppmerksom på at det heter “uhumskheter” og ikke “ulumskheter”. Den var ny for meg. Noen av journalistene som selvfølgelig er overalt på Twitter visste det fra før, men for meg var det en aha-opplevelse. Alltid morsomt med nye ord. Det betyr noe slik som 1) Umoralsk og 2) uren, ekkel
Så var det en kar som lurte på hva “humskheter” betyr. Eller hva det vil si å være “humsk”? Det motsatte? I følge ordboken finnes ikke disse ordene. Hva er da opphavet til “uhumskheter”?
Har sendt en mail til Språkrådet, adresse Delfi. Fortsettelse følger…:
Oppdatert med mail fra Språkrådet:
Svar:
Nei, det finnes verken noe “humsk” eller noen “humskheter” i språket i dag.
Ifølge Bokmålsordboka (
http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html) kommer “uhumsk” av et foreldet ord “humsk”, som betydde ‘skitten’. På gammelnorsk fantes det også et beslektet ord “húm”, med betydningen ‘skumring’.
Hva da med “underfundig”? Betyr “fundig” noe i det hele tatt? Eller er det “overfundig” som blir det motsatte? Nå fikk du noe å lure på tenker jeg
Jeg fant ut hva kimse betyr denne uken! Jeg har nemlig lurt på hva man faktisk kimser av. Det er når man kneiser med nakken.
Vegar: “fundig” er en avledning av det gammelnorske ordet “listig”.
Kristine: Det passer jo bra. Tror jeg. For hva er da “kneise”?
Min venn Ordnett.no sier følgende:
kneise -te; -ing rage høyt: bygningen kneiste på bakketoppen; (om person) være rank; holde hodet (stolt) hevet: hun satt og kneiste som en dronning / kneise med hodet, nakken
Etym.: besl. med gno. kneikja bøye bakover
Synonymer: ranke seg, reise seg, rette seg, sette nesen i sky, slå (med nakken), spanske seg, stoltsere
[...] Etter at jeg ble gjort oppmerksom på Språkrådets fantastiske svartjeneste via bloggposten om uhumskheter tenkte jeg et spørsmål til Språkrådet om fokus kunne være på sin [...]