Fotokonkurranse og sånn

Man skal visst ikke blande snørr og bart, epler og pærer eller jobb og privatliv. Jeg velger likevel å gjøre sistnevnte i denne bloggposten. De som prinsippielt har problmer med å forholde seg til slik sammenblanding bes forlate dette rommet. De som er interessert i en tur til Køben kan lese videre.

NITO hvor jeg da arbeider hver eneste dag er blant initiativtagerne til prosjektet Future Climate Engineering Solutions. Hensikten er å synliggjøre at ingeniørfaglige og teknologiske løsninger som allerede finnes kan være en slags hostesaft for jordkloden. 13 ingeniørorganisasjoner i 12 land skal presentere løsninger og ideer som finnes i deres respektive land på en svær konferanse i København 3. – 4. september. Sjekk ut www.futureclimate.info.
Den internasjonale fotokonkurransen Photoclimate.info arrangeres frem til 1. august. Temaet for konkurransen er kanskje ikke overraskende; ta et bilde av en ingeniørfaglig og/eller teknologisk installasjon som skal bidra til et sunnere klima. Bildet må selvfølgelig være pent i tillegg til å presentere noe “ingeniørlurt”.

Det kuleste med konkurransen er at den er basert på Flickr og såkalte CC-lisenser. Bilder fra vår konkurransegruppe på det populære bildedelingsnettstedet vises på vår nettside http://www.photoclimate.info. Her finner du til og med en liten video som forklarer det hele. Gruppa inne på det sosiale mediet ligger under www.flickr.com/groups/futureclimate. De beste bildene vil utgjøre en Fotoutstilling under konferansen, og vil overrekkes FNs klimakonferanse i København i desember

Da nettstedet er relativt populært har de laget et intrikat system av sikkerhetsopplegg. Ikke alt er like populært. Når du legger inn bilder i Flickr kan du risikere at disse ikke vises på.photoclimate.info. Det er fordi du da venter på å bli reviewed. Og – hvis du er ny på Flickr kan det være lurt å laste ned minst fem bilder til din egen bruker før du legger inn bilder på fotokonkurransen. Da går dte hele kjappere.

Men uansett – det er bildene i Flickr som utgjør konkurransen, så det er bare å legge inn med en gang. Come on da vel.

Debattgrums

Jeg har tidligere i denne bloggen skrevet om nettdebatten, og hvorfor ikke debattene i VG, Dagbladet og Nettavisen er særlig representative for hva som rører seg av samtaler på Internett. Skal ikke si så mye mer enn å be dere sjekke ut kommentarfeltet i denne artikkelen. Fantastisk!

Twitter på Ulsteinsk

Sorry. Må nok bruke det kjedelige “du har nok ikke skjønt Twitter”. Dagsavisens kommentator Hege Ulstein er ikke helt der hun skal være.

Twitter isolert sett har ingen verdi. 140 tegn er på ingen måte nok til å skrive lengre resonnementer. Men – Twitter er først og fremst et sted hvor man lenker til blogger, nyhetssaker med kommentarer som denne, andre sosiale medier, kampanjer osv. dette kombineres med åpne hilsener via @-funksjon. man retweeter andre brukere, og man lager egne diskusjonsrekker med #-funksjonen. Sistnevnte som oftest i relasjon til hendelser utenfor Twitter. Altså kan ikke Twitter forstås isolert, men som en del av det større bildet som sosiale medier er. Og sosiale mediers natur er at de henger sammen gjennom sinnrike samtaler som foregår flere steder.

I så måte er det ikke mulig å diskutere Twitter isolert som et elitefenomen, eller Facebook som en feminin kanal. Twitter er interessant fordi alt det andre på Internett er interessant.

 

Leserinnlegg i DN: Skeijes mindrevitenhet

Onsdag 15. april hadde jeg et innlegg på trykk i DN. Det dreide seg selvfølgelig om kommentaren Skeije hadde i DN “palmelørdag”. Ettersom DN fjernet litt av slutten blogger jeg det jeg sendte dem: 

 

Når en professor skriver fast i DN er det ikke skudd fra hofta. Trodde jeg i alle fall frem til jeg leste statsviter Hege Skeijes kommentar lørdag 4. april. Selv om du er en klok dame betyr det ikke at du kan uttale deg klokt om alle ting. Twitter er tull, skriver hun. Statsministeren og Fiskeriministeren får det ikke til. Skeije referer til noen mindre vellykkede forsøk.

 

Men statsviteren Skeije røper sin uvitenhet om sosiale medier når hun setter Twitter opp mot blogging. Hun skriver at bloggen er bedre enn Twitter til å formidle politiske budskap. Jeg vil tro selv Ap vet at 140 tegn er litt lite plass til å formidle politikk. Mon tro om det finnes andre årsaker til at statsministeren i Norge har valgt å være tilstede på Twitter?

 

Fotfolket til statsministeren synes å ha forstått er at det er en relasjon mellom de mange sosiale mediene. Tilstedeværelse flere steder i det såkalte web 2.0 blir et sinnrikt system av samtaler mellom politikere og folk flest. Skeije opererer med at Twitter er ett sosialt tilholdssted på nett, mens Facebook er ett annet. Når noen Twitrer om en Facebookgruppe, hvor det igjen diskuteres en blogg hvor en kampanje nevnes, så blir Twitter en del av den større samtalen.

 

Hvorfor velger Skeije å uttale seg skråsikkert om det hun som akademiker må skjønne at hun ikke kan noe om? Det meste Skeije skriver om kan hun fra a til å. Trodde jeg. Hvordan skal jeg forholde meg til hennes neste kommentar?

Politisiske partier, Twitter og sånn

Den stille uke har frem til nå vært preget av en slags Twitterdebatt på nett. Grunnen til at jeg sier “en slags” er at folk flest er enige. Ja, bort sett fra professor Hege Skeije som påstår at Twitter bare er tull. Jan Omdahl påstår at statsministerens twitring bare er tull, men at Twitter ikke er det. Marie Simonsen sier at ungdom ikke bryr seg om Twitter, og bidrar vel nær sagt som vanlig ikke til noe som helst. Morsom å lese er hun i alle fall. Elin Ørjaseter har dukket opp i løpet av de siste ukene på Twitter, og jeg synes hun virkelig har fatta poenget. Hennes siste kommentar er i så måte bra. Og så har vi bloggerne selvfølgelig. Det er her man finner det mest interessante lesestoffet: Virrvarrs revolusjonære roteloft og Katcho 2.0 leverer.

Men altså – debatten raser: Omdahl sier i sin kommentar at politikernes twitring er uinteressant, og mener de mangler en grunnleggende forståelse for at sosiale medier dreier seg om velgerne, og ikke politikerne. Selv om jeg ikke synes det er uinteressant å lese hva statsministeren twitrer, så støtter jeg hovedpoenget om at twitring og sosiale medier dreier seg om folk flest. Det er og blir en demokratisering av den politiske debatten.

Men så dukker det opp et og annet interessant poeng vi et twitter fra Torbjørn G. Eriksen, Statsministerens kontor påpeker i ett twitter at Obama, som roses opp i skyene for sin sosiale tilstedeværelse på veven på ingen måte twitret om mer spennende ting en Jensemann har gjort sin første uke på Twitter. Omdahl svarer at han jo påpekte at Obama egentlig sliter litt med Twitter. Joda, han skrev vitterlig det, men det foregår faktisk en hyping av Obamas virskomhet på nett. Og – Obama på nett er preget av informasjon om Obama. Men når du dyrkes som en annen Jesus Kristus i hele verden, så er det litt annerledes enn for en statsminister fra Norge.

Stoltenberg er en dårlig twitrer. Obama er genial. Urettferdig? Eriksen og Sindre Fossum Beyer (infosjef i Ap) synes selvfølgelig det.

Men, her er greia. Obama forsto dynamikken i de sosiale medier. Facebook er ikke bare et kult sted å være. Twitter er noe mer enn bare å slenge ut bloggpostene sine, og forteller Gunda på Toten hvor man skal holde foredrag samme ettermiddag. En blogg  er noe mer enn en ropert. Flickr er noe mer enn en oppslagstavle med bilder man kan bruke når man føler for det.

De forskjellige sosiale mediene utgør et nettverk av samtaler mellom folk. På samme måte som alle mennesker kjenner hverandre med noen få mellomledd, er jeg noen tastetrykk unna å ta del i samtalen Demi Moore hadde med en person som hadde tanker om å ta sitt eget liv.  Norske politikere synes å tro at det dreier seg om “å være på twitter”, eller “være på Facebook”. (Jada, er litt urettferdig mot Solhjell nå).

Eriksen konkluderer  forøvrig senere på kvelden den korte og konsise debatten, med at norske partier kanskje har mer å lære av Jan Omdahl enn av Obama når det kommer til sosiale medier. Tror Eriksen har rett.

Og så – akkurat mens jeg sitter og skriver dette dukker det opp nyheter om at det er en demonstrasjon, en protest, ungdomsrevolusjon i Moldova. I Moldova er det sterke bindinger for hva journalister eller folk flest har lov til å ytre i det offentlige rom. Sjekk ut #pman på Twitter, og les denne av @eiliv_kvitrer. Eller sjekk denne lenken.

Lyrikk 2.0

Min tidligere kollega Elise Eriksen, hun med den fine lua på Twitter, twitret om at poeten Ben Okri var på nett. Jeg fulgte lenken, og fant en hel rekke interessante bloggposter om dikteren. Han har blant annet lagt ut linje for linje av et dikt på Twitter. Bruker det selvfølgelig for å få oppmerksomhet rundt sin nye bok, men jeg tror fra skosåla og opp at han også gjør det fordi han vrikelig ønsker å dele med oss her ute.

Her er Twitterdiktet:

 

I sing a new freedom

I sing a new freedom
Freedom with discipline.
We need freedom to rise higher.
Be true to yourself
In the follies of our times.
Become what you are
In this era of economic crimes.
Only the free in spirit
Will find their way out of this maze.
We are children of the stars.
We ought to amaze.

Hege Skeijes mindrevitenhet

Selv om du er en klok dame betyr det ikke at du kan uttale deg klokt om alle ting. Det er Hege Skeije et godt eksempel på. I dagens DN skriver hun om noe hun på ingen måte har peiling på. Det dreier seg om Twitter. I artikkelen skriver hun blant annet at “Twitter er bare tull”. For hva får man sagt på 140 tegn?

Hun raljerer med statsministeren. Han har blant annet skrevet at han “…skal på FNHs årskonferanse”. En annen dag skrev han at han den kvelden skulle på Redaksjon1. Skeije synes dette bare er tull. Også Helga Pedersen er full av tull når hun Twitrer. Hun har til og med skrevet at hun skal ha “Møte med min finanskriseekspertgruppe.”

Da kan jeg orientere godeste Skeije om at jeg følger begge de to, og de dagene dette sto på Twitter søkte jeg opp hva FNH står for i Google. Hadde glemt det. Jeg havnet inn på programmet for arrangementet, og lurte på om det var noe spennende. Den dagen han skulle på Red1 skrudde jeg faktisk på nettopp fordi Jens hadde sagt han skulle dit.

Helga Pedersen følger jeg med stor interesse. Hun forteller meg at hun er et vanlig menneske, og det styrker min interesse for politikere generelt. En dag havnet jeg faktisk på en nettprat med henne på Fiskeribladet fori hun twitret om det i forkant. Ville jeg gjort det hvis det ikke var for Twitter?

Det Skeije ikke skjønner er at Twitter i seg selv ikke nødvendigvis er gode samtaler isolert sett, men er utgangspunkt for mye av det andre som skjer i de sosiale medier. De sosiale mediene bindes sammen. Når noen Twitrer om en Facebookgruppe, hvor det igjen diskuteres en blogg hvor en kampanje fra Amnesty diskuteres, så blir Twitter en del av den større samtalen.

Skeije viser videre hvordan hun på ingen måte skjønner de sosiale medier når hun senere sier at bloggen, i motsetning til Twitter, er et sted hvor det er god plass til lengre tankerekker. Hun setter altså blogg opp mot Twitter og Facebook. De forskjellige sosiale mediene henger sammen hverandre gjennom et sinnrikt system av lenker, omtaler, kommentarer osv. Samlet blir det hele en samtale hvor Jørgen hattemakers stemme betyr like mye som Roar Flåthen sin. Dette har en verdi i et demokrati.

Skeije er statsviter. Hvorfor velger hun å uttale seg om det hun må skjønne at hun ikke kan noe om? Det er som er synd er at neste gang jeg leser noe hun har skrevet kan jeg ikke vite om jeg kan ta det for god fisk. Jeg får heller håpe at lørdagskommentaren er skrevet av Victor D. Normann eller Kalle Moene neste gang jeg leser den.

Konversasjonsprismet 2.0

En av de jeg virkelig liker å følge i forhold til sosiale medier på nett er Brian Solis. Han er en av de som har fulgt 2.0 lengst vil jeg tro, han skryter i alle fall at han har vært i gamet siden 1999. Det forklarer vel egentlig at han har hatt tid til å sette sammen The Conversation prism som dukket opp i august 2008. Prismet er brukt i bøtter og spann av foredrag om sosiale medier.

I dag lanserte han versjon 2.0. Synes ved første øyekast det ser bra ut. Ved andre øyekast også. Kan selvfølgelig lastes ned på egen nettside. Her kan man forøvrig også bestille plakat.

Solis er en praktiker. Mange vil kanskje si det er litt mambo-jambo-prat på han, men mye av PR-praten fremstår jo litt som selvfølgeligheter og hokus-pokus. Men det blir ikke mindre interessant av det. Snarere tvert i mot. Men husk – det er deg, eller organisasjonen du jobber i som er i midten av hele prismet. Lett å glemme når man ser alle de fine fargene…

Men dette er ikke det eneste du får av Solis. Solis gir deg også flere ebøker (et godt stykke ned på nettsiden til høyre). Les om blogging, eller få en enkel og grei intro til sosiale medier. Er interessant å lese, selv om jeg føler at han først og fremst snakker til virksomheter innen salg av varer og tjenester. Skal ikke skryte på meg å ha lest en hel ebok enda, men et visst inntrykk får man jo av å lese deler av bøkene på kveldstid mens Paradise Beach suser i bakgrunnen.

Ebbsfleet United forever

Etter å ha vært tilstede på visning av filmen Us now ble jeg inspirert til å lage et nytt konsept her på bloggen min. Jeg ønsker å presentere gode konsepter innen sosiale medier som kanskje ikke er så godt kjent her på berget. Ettersom jeg tilfeldigvis vet at mange av lesere er opptatt av fotball, kunne det fantastiske eksempelet Ebbsfleet United være en god start.

Okay. For de av oss som har vært hektet på Football manager/Champion manager har det selvfølgelig alltid vært en besnærende tanke å drive en fotballklubb. Det fantes tydeligvis mange nok som var hekta på fotballspill, og startet konseptet Myfootballclub.co.uk. Der kjøpte folk seg medlemsskap, og ideen var å kjøpe en fotballklubb. Jeg mener jeg leste om konseptet et eller annet sted (må ha vært i 2007), og tenkte at det sikkert aldri går veien.

Vel – i november i 2007 kjøpte de etter avstemning Ebbsfleet United fotball Club. Klubben var da i 5. øverste nivået i England.

I dag fungerer det på den måten at eierne av klubben, ca. 50.000 mennesker kan stemme over en rekke ulike disponeringer. Medlemmene stemmer over laguttak, spillere som skal leies ut, leies inn og ikke minst kjøp og salg av spillere. Til sammen hadde klubben 10.000 pund til disp i 2008. Men de klarte å hoste opp hele 20.000 pund til spillerkjøp, mye takket frenetisk aktivitet på nettet. 82% stemte forøvrig for å selge en kar som heter Akinde til Bristol City for 150.000 pund.

Uansett  – på nettet diskuteres det heftig. Hvilke spillere er i form? Hvem har spilt dårlig? Hvilke posisjoner trenger vi å fornye? Og tro ikke at det er en hvem som helst som er trener. Det er Liam Daish, den dårligste gode spilleren i Premier League? Han gir til tider kommentarer, og sier selvfølgelig hva han mener eierne burde stemme inn på laget til helgen.

Klubben blir mer og mer populær, og det planlegges å bygge ny stadion. Klubben er selvfølgelig svært aktiv i sosiale medier, og fremstår som innovativ på en rekke områder. Eksempelvis har de til tider hatt gratis inngang på stadion.

Hører du Tore Andre Flo? du får jo ikke spille i Leeds likevel! eller hva med alle dere som kan tenke dere en karriere  iEngland, men desverre kun har tilbud fra Groruddalen her i Norge; hva med å selge seg inn i Ebbsfleet United. Eller hva med han slasken i VG som prøver å bli fotballproff i USA? Jeg lover kjendisstatus over natten, tilbud om besøk hos Anne Grosvold og så videre (slapp av – dere kan takke nei).

Sjekk ut:

 http://www.ebbsfleetunited.co.uk/
http://www.myfootballclub.co.uk/

Og en ting til: MyFootballclub finnes i en rekke land. Ønsker du å være medier i en klubb i Danmark, Japan eller Italia? Eller hva med å starte i Norge?

Og enda en ting. Ebbsfleeet har ingen supporterklubb i Norge. for meg er det bare en klubb i storbritania, og det er ManU. Men for dere som ikke har noen klubber dere holder med, eller kanskje dere holder med Liverpool eller Chelsea fra før? Dette må jo være noe for dere?

Jeg – en twittoholiker

Har ikke vært på Twitter mer enn et par måneder, men har rukket å bli sterkt betatt. Kort fortalt er Twitter en tjeneste i det voksende markedet av sosiale medier hvor du kan legge inn 140 tegn om hva det måtte være. Til tider synes jeg litt mange mennesker bruker oppskriften fra Facebook hvor du skriver inn det du holder på med akkurat nå. Jeg opplever at Twitter er så mye, mye mer enn å fortelle hva du holder på med i det skrivende øyeblikk.

For meg er Twitter.com et faglig referansepunkt i min digitale hverdag hvor jeg selv kan styre og kontrollere hva som dukker opp på min egen skjerm. Facebook er ikke slik. Eksempelvis var jeg nesten forferdet over hvor mange av mine bekjente som ønsket å orientere alle de kjenner at det snødde mye da himmelen åpnet seg på østlandet. Snø er gøy – men ærlig talt…

På Twitter har jeg bestemt meg for å følge det som har med jobben min kommunikasjonsrådgiver å gjøre. Jeg følger mediefolk, informasjonsrådgivere, politikere og ikke minst NITO-folk. Jeg kan lese hva leder av NITO Studentene Emanuel Rygg, jeg leser med stor interesse hva gutta i Sermo bedriver tiden med og jeg er stadig imponert av Helgape som i mye større grad enn de andre politikere har forstått sosiale medier.

Etterhvert vil jeg tro at lærere vil følge lærere, jurister vil følge jurister og så videre. Twitter gjør at jeg blir en bedre kommunikasjonsrådgiver, mens Facebook vel egentlig bidrar til at jeg kanskje bruker for mye tid på ikke-relevante aktiviteter.

Noen brukere på Twitter irriterer meg imidlertid. Det er de som kun bruker Twitter til å spre lenker. NRK Sogn og Fjordane fremstår til tider som en spammer, og jeg har derfor funnet ut de gidder jeg ikke følge. MC hammer (!) er en av de verste spammerne. Han kan legge ut titalls meldinger på et kvarter, noe som betyr at hele skjermen min fylles med meldinger om at bussen han sitter i har punktert…

Meningen med sosiale medier er, slik jeg oppfatter det, å bedrive dialog. Være interaktiv. Twitter gir meg muligheter jeg nesten ikke trodde eksisterte for et halvt år siden. Utrolig spennende assa’.

Anbefaler alle å bruke Twitter. Og hvis du synes hva jeg driver med passer den profilen du ønsker på Twitter, så kan du selvfølgelig velge å følge meg. I så fall snakkes vi i 2.0!