Fokushælvete

februar 26, 2009

For sånn ca. ett år siden var det en person som gjorde meg oppmerksom på hvor fullstendig latterlig det er å bruke ordet «fokus» i en eller annen form. Jeg visste jo i utgangspunktet at det var et ord som hadde en tendens til å dukke opp i folks setninger litt vel ofte, men vedkommende jeg snakket med gjorde meg oppmerksom på et par andre sider av ordet. Eksempelvis er det mange som sier at man må fokusere på mer enn en ting. Hvordan er det mulig? Fokusere på mer enn ett punkt? Ikke en gang Supermann kan stirre på to punkter på en gang.

Uansett – dette har altså opptatt meg en stund. Etter at jeg ble gjort oppmerksom på Språkrådets fantastiske svartjeneste via bloggposten om uhumskheter tenkte jeg et spørsmål til Språkrådet om fokus kunne være på sin plass:

Kjære Språkråd
Jeg er av dem som ergrer meg over den overdrevne bruken av ordet fokus. Kan jeg få svar på følgende vil jeg blitt veldig lykkelig:

1) Jeg oppfatter ordets opprinnelse som en beskrivelse av hvordan ett eller to øyne ser rett på et punkt eller område. I overført betydning har dette blitt til et begrep som betyr å sette søkelys på for eksempel et tema, emne eller forhold i en sak. Spørsmålet er da som følger: Ordets opprinnelse dreier seg om å se på et punkt. Ettersom det er umulig å fokusere på flere ting på en gang (optisk), burde ordet «fokusere» i overført betydning brukes på samme måte? Altså at man bør unngå å «fokusere på to ting», «fokusere på helheten» osv.

2) Finnes det en beskrivelse av hvordan ordet bør brukes/ikke brukes?

Takk for all hjelp i denne viktige saken.

Mvh
Johannes Fjose Berg

Og her kommer svaret:

Hei!

«Fokus» er et gjengangerspørsmål, så jeg viser til dette generelle svaret som ligger på nettsidene til Språkrådet:
http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Raad/Spoersmaal_og_svar/#fokus.

Vennlig hilsen
Språkrådet

Må tilstå at jeg er litt skuffet. Ikke fordi jeg ikke fikk et personlig svar, men fordi jeg synes Språkrådet er litt for snille med brukerne av f-ordet.

Hva synes dere? Kan man fokusere på både ett eple og en banan på en gang? Er det korrekt å si at det er på tide å fokusere på alle menneskers grunnleggende rettigheter?

Reklamer

Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør

februar 20, 2009

Peggy Brønn ved BI er blant landets ledende fagfolk innen PR-faget, Informasjon og samfunnskontakt eller kommunikasjonsfaget.

En av de tingene Brønn er mest opptatt av er å løfte faget til å bli respektert som en retning i akademisk forstand. Det kan naturligvis aldri bli en fagdidisiplin som sosiologi og historie, men i dag befinner begrepet seg i motsatt ende. Det misforstås nesten konsekvent av journalister som tror det hele dreier seg om oppmerksomhet i mediene (aner jeg at journalister gjennom å forstå begrepet på denne måten, også opphøyer egen funksjon som samfunnsaktører?).

Men selv de som til tider opplever seg som fagfolk stør salt i dette såret. I siste nummer av Kommunikasjon frustreres Brønn over at noen kommunikasjonsbyråer på seminarer under Gullkorn viste at de ikke forstår hva PR egentlig betyr. Og jeg irriteres med henne. Så folkens – skal dere bruke et PR-byrå noen gang; sørg for å sjekke om de faktisk skjønner hva de holder på.

Selv var jeg vitne til at Brønn viste sitt engasjement til dette da BI Alumni ble etablert. Jeg har også sett og hørt både Brønn og Øyvind Ihlen være opptatt av nettopp dette flere ganger. Og ære være dem for det! PR er noe så innmari mye mer enn mediehenvendelser.

Grunig definerer det slik: «PR beskriver den langsiktige og overordnede planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av en organisasjons kommunikasjon, både overfor eksterne og interne interessenter – grupperinger som kan påvirke en organisasjons muligheter til å nå sine mål»

Mintzberg sier det slik: «PR er en kontinuerlig prosess hvor organisasjoner tilpasser seg omgivelsene gjennom å respondere på muligheter og trusler». Sistnevnte er kanskje litt vel knyttet til bedrifters forståelse av omverden? Og det er vel et problem, er det ikke? PR er jo helt sentralt i offentlige virksomheter, organisasjoner og stiftelser. Er ikke Mintzberg litt vel amerikansk (okay – han er Canadisk) her?

Og det bringer meg tilbake til Brønn som leder prosjektet BI’s Center for Corporate Communication. Et av de største faglige forsøkene på å løfte PR-faget, eller kommunikasjonsfaget dit det hører hjemme. En helhetlig tilnærming til hvordan en oranisasjon, privat eller offentlig, kommuniserer med verden. Men hvorfor i all verden har man valgt dette navnet? Vi snakker altså om et senter som ønsker å løfte et fag, men velger et navn som ikke på noen måte sier noe om bredden i forskningen og virksomheten til dette senteret?

I min verden forstår jeg Corporate som en kommersiell virksomhet. Og gjør ikke da Brønn og hennes partnere fra blant annet Apeland Kommunikasjon akkurat det samme som journalistene? Velger de ikke å definere PR-begrepet i en retning som ikke er representativt for hva begrepet egentlig betyr? Nå presisereres det at Virksomhetskommunikasjon er det norske begrepet, og det er jo i og for seg greit, men holder det? Kanskje er det fordi min forståelse av begrepet begrenses av min engelsk? Nope – jeg mener jeg i allefall får støtte av Wikipedia. PR er et verktøy for kommersielle virksomheter også, og ved å titulere senteret på denne måten skaper det et inntrykk av at senteret kun arbeider med kommunikasjon for Statoil, Telenor & Co. Og det gjør de jo ikke.

Når dette er sagt – kunne ikke vært mer enig med Brønn om PR-begrepet. Og jeg kommer til å mase om dette på bloggen til min død. Eller bloggens død…

Les mer om PR på Wikipedia. En enkel, men litt overfladisk presentasjon av faget.


Hva betyr humsk?

februar 18, 2009

En lite minidiskusjon på Twitter engasjerte meg litt i dag. Det begynte med at noen gjorde meg oppmerksom på at det heter «uhumskheter» og ikke «ulumskheter». Den var ny for meg. Noen av journalistene som selvfølgelig er overalt på Twitter visste det fra før, men for meg var det en aha-opplevelse. Alltid morsomt med nye ord. Det betyr noe slik som 1) Umoralsk og 2) uren, ekkel

Så var det en kar som lurte på hva «humskheter» betyr. Eller hva det vil si å være «humsk»? Det motsatte? I følge ordboken finnes ikke disse ordene. Hva er da opphavet til «uhumskheter»?

Har sendt en mail til Språkrådet, adresse Delfi. Fortsettelse følger…:

Oppdatert med mail fra Språkrådet:

Svar:

Nei, det finnes verken noe «humsk» eller noen «humskheter» i språket i dag.

Ifølge Bokmålsordboka (

http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html) kommer «uhumsk» av et foreldet ord «humsk», som betydde ‘skitten’. På gammelnorsk fantes det også et beslektet ord «húm», med betydningen ‘skumring’.


Jeg – en twittoholiker

februar 14, 2009

Har ikke vært på Twitter mer enn et par måneder, men har rukket å bli sterkt betatt. Kort fortalt er Twitter en tjeneste i det voksende markedet av sosiale medier hvor du kan legge inn 140 tegn om hva det måtte være. Til tider synes jeg litt mange mennesker bruker oppskriften fra Facebook hvor du skriver inn det du holder på med akkurat nå. Jeg opplever at Twitter er så mye, mye mer enn å fortelle hva du holder på med i det skrivende øyeblikk.

For meg er Twitter.com et faglig referansepunkt i min digitale hverdag hvor jeg selv kan styre og kontrollere hva som dukker opp på min egen skjerm. Facebook er ikke slik. Eksempelvis var jeg nesten forferdet over hvor mange av mine bekjente som ønsket å orientere alle de kjenner at det snødde mye da himmelen åpnet seg på østlandet. Snø er gøy – men ærlig talt…

På Twitter har jeg bestemt meg for å følge det som har med jobben min kommunikasjonsrådgiver å gjøre. Jeg følger mediefolk, informasjonsrådgivere, politikere og ikke minst NITO-folk. Jeg kan lese hva leder av NITO Studentene Emanuel Rygg, jeg leser med stor interesse hva gutta i Sermo bedriver tiden med og jeg er stadig imponert av Helgape som i mye større grad enn de andre politikere har forstått sosiale medier.

Etterhvert vil jeg tro at lærere vil følge lærere, jurister vil følge jurister og så videre. Twitter gjør at jeg blir en bedre kommunikasjonsrådgiver, mens Facebook vel egentlig bidrar til at jeg kanskje bruker for mye tid på ikke-relevante aktiviteter.

Noen brukere på Twitter irriterer meg imidlertid. Det er de som kun bruker Twitter til å spre lenker. NRK Sogn og Fjordane fremstår til tider som en spammer, og jeg har derfor funnet ut de gidder jeg ikke følge. MC hammer (!) er en av de verste spammerne. Han kan legge ut titalls meldinger på et kvarter, noe som betyr at hele skjermen min fylles med meldinger om at bussen han sitter i har punktert…

Meningen med sosiale medier er, slik jeg oppfatter det, å bedrive dialog. Være interaktiv. Twitter gir meg muligheter jeg nesten ikke trodde eksisterte for et halvt år siden. Utrolig spennende assa’.

Anbefaler alle å bruke Twitter. Og hvis du synes hva jeg driver med passer den profilen du ønsker på Twitter, så kan du selvfølgelig velge å følge meg. I så fall snakkes vi i 2.0!


Fredspris til student fra Vest-Sahara

februar 8, 2009

Har du lagt merke til den stripete linjen på kartet sør-vest i Marokko? Rett innenfor Kanariøyene ligger Vest-Sahara. Frem til 1975 var landet en spansk koloni.  Å ha en koloni var litt usympatisk erkjente Spania etterhvert, og trakk seg ut. Men da gikk pinadø Marokko kjapt inn for å passe på at ting gikk greit i den tidligere kolonien. Og der ble de. Inn flyttet bølger på bølger av marokkanere organisert av kongen og det militære. Må vite det var olje utenfor kysten.

Saharawiene likte naturlig nok ikke at det flyttet inn hundretusener av marokkokanere, og gjorde seg til motverge. Men overmakten var for stor, og menneskene som var vant til blått atlanterhav ble plassert i enorme flyktningleire i i landene rundt Vest-Sahara, først og fremst Algerie. Og der bor de i dag. Mennesker som livnærte seg som for eksempel fiskere måtte bosette seg i og rundt sanddynene i Sahara.

Men hvordan reagerte verdenssamfunnet. Tja. Man kan jo spørre ELF (fransk oljeselskap a la StatoilHydro) som gjorde avtaler med Marokko om olje utenfor kysten. Eller kanskje USA som selv om de tok et selvpålagt ansvar nesten ikke har gjort en dritt.

Selv om FN ba Marokko komme seg ut av Vest-Sahara ganske tidlig skjedde det ikke noe. Ja – bortsett fra at Marokko satte opp en mur/gjerde gjennom Vest-Sahara for å sperre Saharawiene borte fra sine opprinnelige  hjem. En mur som ikke har fått så mye oppmerksomhet som sine mursteinskollegaer i Berlin og Midtøsten.

Spania er det landet som virkelig har sagt fra at Marokkos opptreden er helt på trynet. Også andre land i Afrika reagerer. Både det at Spania krangler med Marokko om denne øya, og det at Marokko ikke er tilknyttet den Afrikanske union henger sammen med at Vest-Sahara er anerkjent av Den afrikanske union som egen selvstendig nasjon, og dermed har tatt part i konflikten.

Det finnes mye urettferdighet i verden. Og folk engasjerer seg i varierende grad i dem alle sammen. Men Vest-Sahara er så godt som glemt. Vi snakker altså om en koloni i det herrens år 2009.  Skulle tro konflikten ikke eksisterer. Men det gjør den i aller høyeste grad: Jeg kjenner godt norske studenter som har blitt fotfulgt i Oslo fordi de engasjerer seg i denne saken. Jeghar tatt på arrene som saharawiske studenter har fått etter dager med tortur.  Og venner av meg har vært i flykktningleirene og opplevd elendigheten på nært hold.

Derfor varmer det meg når Studentenes fredspris går til Elkouria ”Rabab” Amidane. Som universitetsstudent i Marokko har Amidane de siste årene jobbet for saharawiske studenters rett til ytringsfrihet og en studiehverdag uten politiovervåkning og kontroll. Ved flere anledninger har hun dokumentert menneskerettighetbrudd på video og spredt informasjonen via Internett. Amidanes aktivisme har ført til at familiens hus i Vest Sahara har blitt stormet av politiet et tyvetalls ganger, og hun har selv blitt torturert under politiforhør.

Sjekk ut hennes takketale, samt et lengre intervju svensk TV har gjort tidligere her.

Og folkens. Dette er en konflikt hvor alle ungdomspartier deler side. Det er ikke en konflikt hvor partiene står steilt mot hverandre. Her er det enighet.

Ønsker du å vite mer om denne konflikten, eller sågar engasjere deg; sjekk ut Støttekomiteen for Vest-Sahara sine nettsider.


Hagtvedt og Oslofotballen

februar 3, 2009

Han er en merkelig figur denne Hagtvedt. Han tror vel muligens at nettdebatter kun er kommentarene under artiklene han ser på nett, eller diskusjonene på hegnar Online. Helt åpenbart. Men å si at eksempelvis VGs debattsider  gjør at den norske offentlige debatten kan sammenlignes med kloakk, blir litt som å si at Oslofotballen holder et dårlig nivå fordi Frigg slipper inn for mange mål i 3. divisjon.

Æsj. Hadde egentlig ikke tenkt til å si så mye om kloakken til Hagtvedt, men klarte ikke la være sånn på tampen av kvelden. For de av dere som ikke har fått det med dere – Borgerjournalist på ABC Nyheter Nils Krister Larsen forteller kort her.

Som en professor burde han holdt seg for god til å komme med slike Ari Behnske floskler, og i alle fall når det dreier seg om noe han ikke skjønner omfanget av.

Men han mente jo vitterlig nettdebatter, vil sikkert min far si. Tja, kanskje det, men han sa dette i en kontekst hvor blogger, sosiale nettverk på nett, deletjenester osv ble diskutert. Han kan altså ikke være helt bortreist. Bare ganske mye.

Hadde han hatt bare litt peiling, ville han visst at det kommenteres og nettdebatteres over en lav sko på de mange bloggene over hele verden. Flertallet av stortingspolitikerne deltar i nettdebatter på Facebook, uvsentligheter som Anders Giæver Twitrer, mens den ekstremt mislykkede amerikaneren Barack Obama er aktiv i alt som lukter av kloakk/kommunikasjon på nett.

Hvis det er slik at Hagtvedt faktisk ikke skjønner noen ting om hva han snakker om, burde han takket nei til å diskutere nettdebatter. Ettersom han vel befinner seg i en kategori akademikere som ikke er i stand til å oppfatte debatter som foregår for langt unna hans egen navle (tydeligvis) burde Litteraturhuset latt være å invitere han.

Mulig jeg er litt streng med Bernt her, men kanskje jeg vil bli kalt kloakkrotte eller noe slikt. Det ville vært en hederbetegnelse.