Konversasjonsprismet 2.0

mars 30, 2009

En av de jeg virkelig liker å følge i forhold til sosiale medier på nett er Brian Solis. Han er en av de som har fulgt 2.0 lengst vil jeg tro, han skryter i alle fall at han har vært i gamet siden 1999. Det forklarer vel egentlig at han har hatt tid til å sette sammen The Conversation prism som dukket opp i august 2008. Prismet er brukt i bøtter og spann av foredrag om sosiale medier.

I dag lanserte han versjon 2.0. Synes ved første øyekast det ser bra ut. Ved andre øyekast også. Kan selvfølgelig lastes ned på egen nettside. Her kan man forøvrig også bestille plakat.

The Conversation Prism

Solis er en praktiker. Mange vil kanskje si det er litt mambo-jambo-prat på han, men mye av PR-praten fremstår jo litt som selvfølgeligheter og hokus-pokus. Men det blir ikke mindre interessant av det. Snarere tvert i mot. Men husk – det er deg, eller organisasjonen du jobber i som er i midten av hele prismet. Lett å glemme når man ser alle de fine fargene…

Men dette er ikke det eneste du får av Solis. Solis gir deg også flere ebøker (et godt stykke ned på nettsiden til høyre). Les om blogging, eller få en enkel og grei intro til sosiale medier. Er interessant å lese, selv om jeg føler at han først og fremst snakker til virksomheter innen salg av varer og tjenester. Skal ikke skryte på meg å ha lest en hel ebok enda, men et visst inntrykk får man jo av å lese deler av bøkene på kveldstid mens Paradise Beach suser i bakgrunnen.

Reklamer

Amalfikystferie

mars 25, 2009

I serien «Fjose Berg skulle ønske han kunne dra på ferie til Italia denne sommeren» har jeg fått en forespørsel om å planlegge en tur til Amalfikysten for en reiseglad, hyggelig kar. Som takk får jeg en flaske vin og en flaske olivenolje. Jeg hiver meg på.

Reise til Roma. Reis til napoli. Lei bil der, alternativt leie bil allerede fra Roma. Et annet alternativ er rett og slett å reise med buss, eller  få leid en sykkel. Amalfikysten er ikke lang.

Skal man være i område i ca. en uke bør man få med seg sånn ca. tre små byer synes jeg. Napoli er visstnok plaget av søppel og mafia, og det er vel ikek så mye som slår de små sjarmerende klippelandsbyene sør for Pompei.

Etter rundreise på nett tror jeg følgende er en god reiserute:

Amalfi. Byen har gitt sitt navn til en hel liten kyststripe. Selvfølgelig en herlig liten sak. Byen er visstnok både kulturelt, geografisk og estetisk sentrum i et magisk område. To dager på dette hotellet to km. utenfor sentrum på dette hotellet med helt ok utsikt, alternativt til dette hotellet midt i sentrum.

Scala. Ligger bare noen steinkast a la Thorkildsen unna Amalfi. Må selvfølgelig vurderes om det er noe point å reise så kort. På den andre siden kan man faktisk bare spasere. Sikker på at hotellet kan bistå med å få fraktet koffert og sekk til neste sovested. Fra Scala bør gå litt turer. Kan nok være litt varmt om sommeren, men med nok av vann burde det vel gå greit. Overnatting på dette hotellet som vel egentlig nok er en del av byen Ravello. Men Scala høres mye finere ut.

Minori: Det holder med teksten fra nettsidene til In-italia.dk:

«Vi er mange på kontoret hos In-Italia der med længsel drømmer os tilbage til byen Minori og ikke mindst hotellet Palazzo Vingius. Minori by ligger super godt lige midt på Amalfikysten kun korte busture fra nabobyerne Amalfi, Maiori og Ravello i det høje – for ikke at glemme de små totalt oversete og uspolerede perler som småbyerne Atrani og Praiano. Det der gør Minori speciel, er nu ikke så meget den nære afstand til andre byer, men derimod at Minori – ligesom katten – er sin helt egen. Ingen turisme har fået lov til at spolere denne lille solstråle af en by, og selv ferieboliger og hoteller er pænt integreret i bybilledet. «

Generell anbefaling de som har trykket på lenkene mine kanskje har skjønt – www.in-italia.dk er et genialt reisebyrå. Send dem en mail, si hvor dere skal og når. Fortell litt om hvilken prisklasse dere ønsker, og om dere ønsker hav, svømmebasseng, vin osv. En til to dager etterpå får dere anbefalt en reiserute. De er utrolig hyggelige folk assa’. Har brukt dem flere ganger.

Men – det beste er jo selvfølgelig å bli medlem av www.couchsurfing.com, og jobbe litt me då skape sin egen ferie ferie 2.0. Jeg er med, og har vært det et par år. Har dog ikke reist så mye på denen måten, men truffet en del folk som har kommet til Oslo. Søk meg opp, og bli min venn!


Ferie i Toscana for god venn

mars 23, 2009

En god venn av meg skal på ferie til Italia. Noen få, men viktige kriterier. Vin og mat. Og det var vel egentlig det. Ettersom jeg skal på norgesferie med familien i år lider jeg litt av ferieplanleggingsabstinenser, og så på en liten bok om Italia. Da tenkte jeg at dette må jo være en perfekt liten bloggpost. Hente noen innspill til hvor han kan ta med seg dama.

Okay. Jeg tar det for gitt at turen skal involvere noen fin landsbyer, vingårder og fine/romantiske overnattingssteder. Det er vel ikke noe minus hvis hvis turen kan inkludere en strandseng eller to ved en strand eller basseng. Har forstått det slik at de skal reise rundt. Men altså – vin og mat.

Her er et raskt forslag som tar for seg noen byer sør for Pisa (Costa del etruschi: Leie bil i Pisa, kjøre til Livorno. Spise fiskesuppe der. Verdenskjent. Kjøre til Bolgheri. Overnatte i den lille landsbyen, og smake på lokal vin. Overnatte. Neste stopp Castagneto de carducci. Byen ligger på t lite fjell. Oppklat etter nobelprisvinner i litteratur, og menneskerettighetsforkjemper. Spise is. Kjøre til Sassetta. Se på utsikten. Overnatte i Suvereto. Drikke vin. Kjøpe med olivenolje til han som skrev denne bloggposte som takk for at han lagde hele denne reiseruten. Dra deretter til Piombino. Hvis det har vært dårlig vær stopper dere i Venturina for å ta en dukkert i kildebadet som ble satt opp av Cæsar og som fremdeles er berre lekkert. Kjør til Piombino, og ta båten til Elba.

Ett alternativ er å ta veien lengre inn i Toscana også. I området rundt San Gimignano kan det virke som om det er en vingård med overnttingsmuligheter pr. 100 meter. Forøvrig anbefales san Gimignano på kveld og ikke dagtid. Årsaken er de mange hundre bussene som leverer horder av turister hver dag. San Gimignano er forøvrig scenen til filmen Tea with Mussolini. Dette med turistbusser gjelder også byen Sienna.

Volterra er en flott by som også er verdt et besøk. Veldig interessant historie, hvis man synes slikt er artig. Det gjelder forøvrig hele Toscana. Etruskerne er litt ekstra spennende å lese om all den tid man ikke vet hvor de kom fra.

Okay. Dette var nesten ikke en smak av det man kan oppleve i området en gang. Jeg er jo litt Toscanofil, og kan også si litt om området lenger øst – rundt Arezzo. Men det får vel bli en annen gang.

Litt info:

Har dere noe å legge til? Regner med det…


Håp og utfordringer for byer

mars 17, 2009

Sitter på en konferanse om byer i utviklingsland i regi av UN-Habitat og vårt alles kjære Utenriksdepartement. Om noen minutter skal Dr. Anna Tibaijuka på podiet. Hun skal vel sannsynligvis takke Norge for det heftige bidraget til programmet som lanseres i dag – Cities and Climate Change Initiative (CCCI). Dette er store greier.

For de som lurer er UN Habitat en stor FN-organisasjon på linje med UNICEF.

Men mediene blåser i hele arrangementet. Problemet er vel at det ikke dreier seg om terror og død. Bare fasilitering av bygg, vannledninger, Internett osv.

Men jeg skal i alle fall blogge om det. Kommer tilbake med mer 🙂


Sammenslåing av de to studentorganisasjonene

mars 12, 2009

Det er mulig jeg henvender meg til et svært smalt publikum, men jeg klarer ikke la være å engasjere meg i det tredje forsøket på å slå sammen landets to største studentorganisasjoner. Med fare for å være en totalt uinteressant blogger har jeg tenkt til å skrive noen velvalgte ord om hvorfor det er naturlig og ikke minst nødvendiog å slå sammen Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion.

Historisk sett har vi hatt studentorganisasjoner som følger organiseringen av utdanningen. En gang i tiden hadde vi forskjellige typer utdanningsinstitusjoner (du husker kanskje Distriktshøyskolene og Lærerhøgskolene?).  Av denne årsak hadde man forskjellige typer studentorganisasjoner også.

Under Gudmund Hernes fikk vi en massiv sammenslåing av ulike typer høyskoler. Vi fikk etterhvert ett sett lovverk. Universitets- og høyskoleloven. Mange vil vel si at man visket ut skillet mellom høyskole- og universitetsutdanning allerede da, og at de to organisasjonene burde funnet hverandre i 1995, men slik ble det ikke. Når Kvalitetsreformen kom smeltet man i realiteten sammen det høyere utdanningssystement i Norge. Ja – universitetene, høyskolene og de vitenskaplige høyskolene bærer fremdeles på særegne tradisjoner, men i praksis er de blitt ett med tanke på at man skal kunne hoppe med en bachelorgrad fra en institusjon til en annen, og fullføre en mastergrad der.

Det er noen som fremdeles mener at StL og NSU bør eksistere ved siden av hverandre. Dette er museumsvokterne blant oss. Jeg har flere ganger diskutert sammenslåing med disse menneskene, og fått slengt tilbake at «du forstår ikke dette fordi du ikke har studert på et univeristet før. Du har ikke åndet inn den akademiske frihet, og vært en del av det uavhengige samfunnsoppdraget universitetene representerer». Dette er et urimelig argument, hvis det i det hele tatt kan erkjennes som et argument.

De som har sett hvordan studentorganisasjonene har turet frem de siste ti årene (det har jeg – har pinadø vært leder for en av disse i løpet av de ti årene) vet at studentene først og fremst er opptatt av studentvelferd. Jada – det er en rekke prinsipper, programmer, resolusjoner osv., som tar for seg fag og forskning på noe ulike måter, men hva er det man har forsøkt å gå i gatene for? Hva er det man dukker opp i FBI på NRK for å diskutere? Hva er det man aksjonerer foran Kunnskapsdepartementet for? Studielån og studentbolig. (Jada – det finnes noen unntak).

Det er på tide å slå sammen studentorganisasjonene StL og NSU. Vi har en felles lov, og en høyskole kan bli universitet hvis de har nok gamle forskere tilsatt. Vil studentene ha det slik at det er gamle menn med skjegg som definerer hvilken organisasjon man skal knytte seg til?

Det finnes selvfølgelig en rekke andre momenter her også. Ved universitetene er det for eksempel vanlig å ha politiske lister til valgene, mens det ved høyskolene er uavhengige representanter som velges inn i organisasjonene. Men hei – det var visst ikke noe argument det heller ettersom valgene ved foreksempel Universitetet på Ås, og diverse vitenskaplige høyskoler foregår uavhengig av politiske lister.

Hvis det ikke blir sammenslåing denne gangen er det intet mindre enn latterlig. Det gagner ikke kunnskapsnorge, og det gagner ikke studentenes egne interesser å ha to organisasjoner som løper rundt og krangler om hvem som er den salteste nøtta i skåla.

Nå er det snart landsmøter i de to organisasjonene (ja da – vet at det heter -ting i NSU). Hvis delegatene ikke klarerå komme til enighet blir jeg nesten litt flau. I så fall dreier det seg nemlig om rigide problemstillinger som for mye penger i den ene organisasjonen, og urovekkende lite penger i den andre.

Sikkert flere ting jeg kunne nevnt i denne sammenheng, men da har du jo en unnskyldning til å skrive en kommentar…


Ebbsfleet United forever

mars 6, 2009

Etter å ha vært tilstede på visning av filmen Us now ble jeg inspirert til å lage et nytt konsept her på bloggen min. Jeg ønsker å presentere gode konsepter innen sosiale medier som kanskje ikke er så godt kjent her på berget. Ettersom jeg tilfeldigvis vet at mange av lesere er opptatt av fotball, kunne det fantastiske eksempelet Ebbsfleet United være en god start.

Okay. For de av oss som har vært hektet på Football manager/Champion manager har det selvfølgelig alltid vært en besnærende tanke å drive en fotballklubb. Det fantes tydeligvis mange nok som var hekta på fotballspill, og startet konseptet Myfootballclub.co.uk. Der kjøpte folk seg medlemsskap, og ideen var å kjøpe en fotballklubb. Jeg mener jeg leste om konseptet et eller annet sted (må ha vært i 2007), og tenkte at det sikkert aldri går veien.

Vel – i november i 2007 kjøpte de etter avstemning Ebbsfleet United fotball Club. Klubben var da i 5. øverste nivået i England.

I dag fungerer det på den måten at eierne av klubben, ca. 50.000 mennesker kan stemme over en rekke ulike disponeringer. Medlemmene stemmer over laguttak, spillere som skal leies ut, leies inn og ikke minst kjøp og salg av spillere. Til sammen hadde klubben 10.000 pund til disp i 2008. Men de klarte å hoste opp hele 20.000 pund til spillerkjøp, mye takket frenetisk aktivitet på nettet. 82% stemte forøvrig for å selge en kar som heter Akinde til Bristol City for 150.000 pund.

Uansett  – på nettet diskuteres det heftig. Hvilke spillere er i form? Hvem har spilt dårlig? Hvilke posisjoner trenger vi å fornye? Og tro ikke at det er en hvem som helst som er trener. Det er Liam Daish, den dårligste gode spilleren i Premier League? Han gir til tider kommentarer, og sier selvfølgelig hva han mener eierne burde stemme inn på laget til helgen.

Klubben blir mer og mer populær, og det planlegges å bygge ny stadion. Klubben er selvfølgelig svært aktiv i sosiale medier, og fremstår som innovativ på en rekke områder. Eksempelvis har de til tider hatt gratis inngang på stadion.

Hører du Tore Andre Flo? du får jo ikke spille i Leeds likevel! eller hva med alle dere som kan tenke dere en karriere  iEngland, men desverre kun har tilbud fra Groruddalen her i Norge; hva med å selge seg inn i Ebbsfleet United. Eller hva med han slasken i VG som prøver å bli fotballproff i USA? Jeg lover kjendisstatus over natten, tilbud om besøk hos Anne Grosvold og så videre (slapp av – dere kan takke nei).

Sjekk ut:

 http://www.ebbsfleetunited.co.uk/
http://www.myfootballclub.co.uk/

Og en ting til: MyFootballclub finnes i en rekke land. Ønsker du å være medier i en klubb i Danmark, Japan eller Italia? Eller hva med å starte i Norge?

Og enda en ting. Ebbsfleeet har ingen supporterklubb i Norge. for meg er det bare en klubb i storbritania, og det er ManU. Men for dere som ikke har noen klubber dere holder med, eller kanskje dere holder med Liverpool eller Chelsea fra før? Dette må jo være noe for dere?