#Middagstips

november 3, 2009

Tenkte jeg rett og slet skulle skrive en bloggpost med noen middagstips. Jeg er utrolig nok utdannet heimkunnskapslærer, men det kommer desverre ikke så ofte frem til overflaten. Sannsynligvis fordi det kun var 10 vekttall. Min praktiske eksamen besto av å gratinere blomkål med bacon. I tillegg til den retten tenkte jeg å presentere noen alternativer som er rimelig enkle.

Gratinert blomkål: Skjær blomkålen i små buketter. Lag i stand en hvit saus. Tilsett nok salt og pepper (hvitt), eller kanskje karri. Legg blomkålen i ildfast form. hell over den hvite sausen. Strø over god ost. Stek på tja… 180* i ca. 15 min. Bruk en gaffel til å sjekke at den ikke er for lite eller for mye stekt. (For mye =for sent). Strø over bacon. Serveres med eller uten pottit.

Fiskekaker i pitabrød: Bra mat. Stek fiskekakene (no shit sherlock), varm/stek pitabrødene, rasp gulrøtter, agurk, skjær løk, åpne opp en boks med mais. Dressing etter behag. Ketchup hvis du er ekte norsk. Fiksekakene kan skjæresi terninger. Dette kan også gjøres med hamburgerbrød.

Nudler med næring: Selv om det kanskje ikke virker slik på Mr.Lee har ikke nudler noe særlig til næringsstoffer i seg. Men med denne retten kan du servere en middag som faktisk ikke blir pissa ut etter to og en halv time. Forbered deg kvelden i forveien. Lag bittesmå roser av blomkål. Lag fyrstikktynne skiver biter av gulerøtter. Ha dem i en pose. Skjær tynne skiver av en kyllingfilet. Legg også disse i en pose. Når du skal lage middagen dagen etter følger du angitt mengde vann, og ikke slik du pleier å gjøre når du lager nudler. Ha oppi grønnsakene to-tre minutter før nudlene. Putt også oppi alle disse kryddergreiene. Så putter du oppi nudlene. Kyllingen skal spises sammen med nudlene. Sistnevnte bør stekes. Få bort alt vannet. Spis.

Makrell i tomat: Da jeg jobbet i studentradioen i Alta med en kompis ringte vi godeste Ingrid Espelid Hovig for å få litt tips om studentmat. Hun var innamri opptatt av potet, og skeptisk til nudler. Hun anbefalte følgende: Kok tre poteter. Halv boks med makrell i tomat. Serveres med rømme. Gugg og fordervelse spør du meg, men det kan jo være noe for de syke menneskene der ute som liker makrell i tomat.

Fisk i tomatsaus: Ildfast form. Fiskefileter. Dolmiosaus. Ost. God ost (altså ikke norvegia). Stekes i ca. 20 min på 180 grader. Med pottit.

Ovnsstekt kyllingfilet i spekeskinke: Surr inn kyllingfilet i spekeskinke, og legg i ildfast form. Bland sammen en bokse creme fraiche og slik sursøt saus. To-tre spiseskjeer. Legg til purre. God ost. 45 minutter på 225*

Det var seks kjappe middagstips. Kan ikke andre også lage oppskrifter på nett et eller annet sted, legg det ut på twitter med hastaggen #middagstips. Problem i hverdagen kan være løst.

Hva er ditt tips? Legg gjerne i kommentarfeltet så har jeg til en annen gang. Enkelt.

Bånn appetitt.


Åpen hilsen til Firsthouse (og andre PR-byråer)

november 2, 2009

Jeg har fulgt debatten med nysjerrighet. Og irritasjon. Som faglig engasjert i dette merkelige bastardfaet må jeg si at jeg støtter dere fullt ut. Faglig altså. Ikke arbeider jeg i noe PR-byrå, og ikke er jeg nevneverdig imponert av alt jeg har sett fra byråer opp gjennom årene. Likevel mener jeg definitivt dere spiller en viktig rolle. Men – ting er ikke helt roenrødt. Mye er enda galt med PR-byråene. Og Firsthouse må selvfølgelig jobbe en del på for å få styrket sitt omdømme. En del greier kan i så måte gjøres umiddelbart:

1) På kommunikasjonsofreningens jubileum inviterte Apeland også andre til å bistå økonomisk til BIs senter for virksomhetskommunikasjon, og engasjere seg i faglig utvikling. I motsening til Hans Geelmuyden som mente at FoU i PR skjer i kommunikasjonsbyråene, tror jeg utdanningsinstitusjonene må tyngre inn i faget. For dere i Firsthouse burde finansiering av stipendiater av ulikt slag, for eksempel innen politisk påvirkningsarbeid, være en god ide. Dette er et område som bør avmystifiseres. Et alternativ, eller tillegg til dette, er for eksempel å finansiere/gjennomføre en undersøkelse blant norske organisasjoners forhold til politisk påvirkning. Hvordan gjøres dette arbeidet? Hvordan brukes kommunikasjonsbyråene? Hvordan ønsker organisasjoner og bedrifter at byråene skal opptre, og hva trenger de hjelp til? Er det kun pengesterke organinsasjoner og bedrifter som benytter seg av byråene til dette? Mye å ta av. Kanskje man til og med kunne hentet noen masterestudenter til å skrive om dette? Eller traineer?

2) Et annet poeng er å melde seg inn i NIR. For meg er dette med etisk standard ganske viktig. En del byråer sier de har høyere etisk standard enn det NIR har, eller at de følger de samme retningslinjene som NIR. Spør du meg holder dette ikke mål i det hele tatt. Hva er vitsen med å forholde seg til etiske retningslinjer hvis ikke et kollektiv sier fra hvis man har handlet galt? Etiske retningslinjer som kun gjelder for en selv, og uten konsekvenser hvis man bryter dem er ikke like mye verdt. Så kan man si mye om NIR. Men det er en annen debatt.

3) Så kommer dette med åpenhet. Alle kommunikasjonsbyråer sier de vil bidra til åpenhet, men ingen gjør noe med det. Det er trist. Den posisjonen står altså åpen. Og ikke bare for Firsthouse, men også andre. Det er nesten komisk. Hvis et eneste PR-byrå nok en gang sier på twitter, vi direkte beskjed på Twitter, på mail eller ansikt til ansikt at «ja, du har rett i dette med åpenhet»,  kommer jeg til å le…. øh, hele veien til banken.

4) Det siste poenget er knyttet til noe av det James Grunig sa på Kommunikasjonsforeningens jubileumsseminar. PR starter alltid med enviroemental svanning. Det starter alltid analyser og undersøkelser av ens egen omverden. Grundig arbeid må til først. PR-byråer er ikke alltid like gode på dette. Veldig ofte går det litt vel kjapt til de gode casene i media, de kreative ideene. PR i praksis. Det er bare en ting å si – Grunig har rett. Og jeg tar det for gitt at alle kommunikasjonsfolk vet hvem Grunig er. Gjør man ikke det bør man ta med seg mediekåtheten og lobbyfikseringen sin til biblioteket.

Kjære Firsthouse. Dette bør dere gjøre. Og det gjelder andre byrår i Norge også. Håper pinadø jeg slipper å lage mitt eget kommunikasjonsbyrå. Har ikke lyst til å begynne med slikt svineri 🙂