Kommunikasjonsbransjen er ikke det samme som byråene

Jeg skal ikke mene noe om Bjarne Håkon og den omtalte barnehagesaken i denne omgang. Det jeg derimot har lyst til å si noen ord om er hva mediene og nå sist politikere til stadighet omtaler som «kommunikasjonsbransjen».

Det har seg nemlig slik at jeg tilhører kommunikasjonsbransjen. Enkelt og greit fordi jeg arbeider som kommunikasjonsrådgiver. Jeg arbeider i en fagorganisasjon. Ikke i et byrå som selger tjenester til de med tynn eller tykk lommebok. Og gjett hva – de færreste kommunikasjonsrådgivere jobber i byrå.

Hvorfor denne voldsomme iveren etter å skrive om kommunikasjonsbyråene? Revisorer, advokatfirmaer osv. får på langt nær samme oppmerksomhet. Greit. Jeg ser at det kan h en viss interesse når Pølse-Hansen bestemmer sge for å påvirke rammesetterne i samfunnet, men med tanke på at mediene var mest opptatt av Karita sitt nye kjolebudsjett da hun startet i næringsmiddelindusstrien, og ikke var opptatt av Akselsens nye rolle da han begynte i Statoil, er det med en viss undring jeg registrerer den siste tidens bråk om Helse-Hansen.

Noen av de absolutt dyktigste kommunikasjonsmenneksene jeg vet om arbeider i det offentlige. Folk med fagkunnskap som går rundt de fleste byråmennesker. Men hvem bryr seg?