Noen som vil spise middag?

Kjenner jeg er litt misunnelig på Grytten. Han har fått med seg en gjeng direktører for å spise middag. Likesinnede liksom. Jeg kunne imidlertid tenkt meg at det kom noe matnyttig ut av møtene jeg vil være en del av.

For hva har egentlig Grytten & Co snakket om? Ikke kan det være noen strategi for hvordan de skal håndtere mediene når møtene kommer frem i dagslyset i alle fall. Grytten har sagt til Kampanje:

«Vi ser også et behov for at de toneangivende byråene møtes jevnlig, fordi det er viktig å profesjonalisere bransjen med tanke på mistenksomheten som har vært».

Hehe. Ja, det var rette medisin, Grytten. Dette tok knekken på all mistenksomhet. Virkelig 🙂 Og så virker dere profesjonelle til fingerspissene.

En annen ting de umulig kan ha snakket om på disse middagene er hvordan man rent faglig kan løfte bransjen. Ja, utover Gullkorn selvfølgelig. Her hvor byråene kan skryte av andre, for at folk rundt skal oppfatte at de snakker pent om seg selv. (Joda – det er endring i år…). BM deltok med i alle fall en person på Høstseminaret til Kommunikasjonsforeningen. Forøvrig en både hyggelig og dyktig fyr 🙂 Geelmuyden var meldt på så jeg, men dukket ikke opp tror jeg. (Så deg på deltagerlisten, Hans. Med et kjent ansikt legger vi gjerne merke til om du ikke dukker opp). Trenger vel egentlig ikke si mer enn at folk bør lese posten til Thomas Skjennald på PRprat.no.

Tilbake til min middag. Jeg vil nok også baksnakke andre i bransjen litt. Vil snakke mest fag. Ambisjonene til mine middager er ikke så store. Hva kan en middag gjøre fra eller til? De eneste jeg får med meg er nok gode kollegaer, eller folk jeg kjenner fra før. Å utgjøre en forskjell vil nok bli vanskelig.

Men ærlig talt. Den dagen jeg er adm dir i et PR-byrå skal jeg pina dø klare å få til noe med middagene mine. Men inntil videre må jeg nok legge meg på et relativt lavt nivå i forhold til hva vi kan få til. Ikke helt ulikt Grytten-måltidene…?

RBK og omdømme

Hadde egentlig lovet meg selv å ikke blogge om fotball, og i alle fall ikke om mitt kjære Enga. Dagen derpå er det imidlertid noe som slår meg. RBKs omdømme. Det har jeg lyst til kommentere litt. Og stille en del spørsmål rundt.

Før det skjer må jeg komme med et aldri så lite hjertesukk. Jeg er av dem som ikke synes Annan sitt rumpetak fortjener all denne oppmerksomheten. Greit. Han tar tak i rumpa, og nå også pungen til Muri. Men ærlig talt. På cornere, frispark osv. klypes og sparkes det. Slag, som vi for eksempel ser en gang i blant, er slik jeg ser det verre. Tror jeg i alle fall. Joda, Annan skulle fått kort for denne episoden også. Men det tar jo helt av! Jeg tror lignende ting skjer på en fotballbane hele tiden. Det som kanskje er litt ille er all juginga i etterkant. Men da er det snakk om mediehåndtering og ikke fotballregler. «Jeg holdt på å falle»? Merkelig når man ser disse bildene. Men grunnlag for astmaanfall synes jeg ikke det er. Frode Olsen tar jo mer av enn klansmedlemmene.

En annen ting er det gule kortet til Freddy. Strengt er det, men akkurat i det dommeren snur seg etter å ha snakket med Freddy dytter han Prica. Det er kanskje galt, men katastrofe er det ikke all den tid vi vel må ha forståelse for at dommern ikke har øyne i nakken. Dytting er ikke lov.

Og så er det Eggen og Andresen. Først og fremst komisk. Ingenting å blåse seg opp over. At Eggen ikke ser ned på skjermen er jo ikke så rart. Han kommuniserer jo med både Martin og «programleder». Eggen begynner å bli litt gammel, og dummer seg ut. Men å etablere tredje verdenskrig synes jeg er drøyt. Hele greia er storm i et vannglass.

Men – noe er det likevel å merke seg. For når vi plusser det som skjedde i går med et par andre ting fra tidligere begynner dette å dreie seg om et omdømme. Og da…

For fem år siden heiet jeg på RBK i Europa. Jeg bannet når de ikke klarte å kvalifisere seg til CL, og da grekern’ knakk beinet til Ciljan var jeg så forbanna på Trond Sollied at jeg sendte en mail til adm. dir i den greske klubben. Den mailadressen var ikke lett å finne da nettsiden var gresk for meg. Det året hadde jeg sesongkort på Vestbredden.

Hvorfor er det ikke slik lenger? Hvorfor snudde det så raskt? Hva var det som plutselig fikk meg til å heie på Karnabaghchs eller hva de nå het? Og er jeg representativ?

Til siste spørsmålet: jeg tror jeg er en gjennomsnittelig supporter. På Twitter kunne Skeid-supporter Aslak Nore melde at han holdt med RBK i går kveld. Det samme gjør helt åpenbart @TV2Davvy . Da skjønner vi at RBK har noen omdømmeutfordringer. I en undersøkelse VG gjennomførte svarte hele 86 % holder med RBK i Europa. Men hos supporterklubbene er det annerledes. Min påstand er altså at supporterne har endret sitt syn på RBK. `

Dette er selvfølgelig sammensatt, men fra mitt ståsted, som kommunikasjonsrådgiver, synes jeg dette er uhyggelig interessant.

Det grunnleggende premisset her er at RBK har gitt fra seg sitt stempel som David mot Goliat. Og nordmenn elsker David mer enn Israelere. Plutselig oppdager andre klubber at det er de som er David, og RBK som er Goliat. Dette kan ha en sammenheng med at RBK plutselig begynte å tape i Europa, og en David som ikke vinner er ingen helt. Og da står man bare igjen med Goliat-stempelet i panna. Men er det andre forhold som kanskje har bygget opp under dette?

Min påstand er definitivt «ja». Litt bibelhistorie: Da David seiler inn i manesjen med en steinskreppe eller hva det nå heter, lo bare Goliat. «Hahahaha – skal den pysa ta meg? Er han alt dere har?» . Minner detet om noe? Eller noen supportere? Jeg synes Goliat i alle fall minner litt om fylkesordfører i Sør-Trøndelag Tore O. Sanvik. I sin bloggpost om kampen hvor RBK altså tok seriegull velger han å rette søkelyset på at VIF-spillerne forsøker å psyke ut Iversen. Jeg tror han egentlig sier det på spøk, men ettersom han ikke med et ord nevner det fantastiske skuddet til fantastiske Henriksen er jeg neimen ikke sikker. Legg også merke til hva han har valgt å tvitre om etter at seriegullet ankom Trøndelag på velfortjent vis. Tore O: Dette burde du gjort annerledes. Du kler ikke å være Goliat som ler av David.

Tidligere mislikte jeg Lyn, Brann og LSK. De siste årene, også før i gå kveld, ville jeg heller sett Brann vinne serien enn RBK. (Nope – LSK ville være å gå litt langt…) . Kan det ha en sammenheng med at jeg er misunnelig på RBK? Selvfølgelig. Klart jeg er misunnelig. Hvem ville ikke vært det på et lag som vinner gull oftere enn jeg leser Magasinet i Lørdags-Dagblad. Men hvorfor var jeg ikke misunnelig for noen år siden? Da hadde de vært Norges beste lag i et lite tiår allerede.

Kan det skyldes at Hoftun klager over at ikke klubber vil selge RBK spillere billigere enn om de hadde gått til europeiske klubber? Nja. Det forsterker kanskje, men dette må nødvendigvis ha startet tidligere. Når? Hva tror du?

Noe må i alle fall gjøres. Omdømmet til RBK raser. Tror jeg i alle fall. Men spørsmålet er om de bryr seg? Jeg mener de burde.

Om to uker skal jeg på Kommunikasjonsforeningens fantastiske høstseminar. I de paralelle sesjonene kunne vi meldt oss på et besøk hos RBKs kommunikasjonsavdeling. Angrer nesten på at jeg ikke valgte den.

PS: Hvis du ønsker å diskutere klypinga, balletaket, Annans hårfrisyre, ett av de gule kortene til Freddy eller Eggen/Andresen – la oss gjøre det på ett av de tusen nettstedene som debatterer dette i dag. Bloggen til Rønsen for eksempel. Eller på bloggen All makt til fantasien….