Hva gjør en kommunikasjonsrådgiver?

I det siste har (igjen) antall kommunikasjonsrådgivere i statlige virksomheter blitt gjenstand for debatt. Kanskje burde flere kommunikasjonsfolk være politisk ansatt – kanskje ikke. Kanskje er det for mange – kanskje ikke. Jeg synes ikke dette er et problem, men debatten engasjerer meg i og for seg ikke så voldsomt. Det som irriterer meg med debatten er imidlertid utgangspunktet enkelte synes å ha. Jeg synes alltid gode Astrid Bugge Mjærum sier det best her:

«Utgangspunktet i TV og radio er nemlig at dette hindrer journalistene. Akkurat som om veksten kun skyldes at vi skal serve dem. Slik er det ikke»

Videre nevner hun noen oppgaver som ligger til kommunikasjonsavdelingene. Hun glemer imidlertid en del. La meg derfor ramse opp:

– Mediehåndtering (24 timer i døgnet – betydelig mer enn for noen år siden)
– Webansvar
– Taleskriving
– Deltagelse i gjennomføring av arrangementer
– Web
– Sosiale medier
– Internkommunikasjon
– Gjennomføre ymse undersøkelser
– Gjennomføre eller koordinere kampanjer
– Generelle kommunikasjonsstrategiske råd

Er det andre ting? Noe jeg har glemt sånn i farta? Helt sikkert. Legg igjen kommentar

Advertisements

4 Responses to Hva gjør en kommunikasjonsrådgiver?

  1. Pål Hivand sier:

    Jeg synes kanskje at vi gjør det litt vel lett for oss selv, når vi (offentlige kommunikatører) avvfeier pressens kritikk med kunnskapsmangel om hva vi egentlig driver med.

    Ikke i noe særlig grad tar vi grunnleggende fatt i de åpenbare endringer i forvaltningen som alle kommunikatørene medfører. Nei, selvsagt er ikke alle der for å betjene journalistene. Men der ligger også noe av utfordringen og den etiske sprengkraften i faget vårt.

    Ettersom new public management-tanken har spredd seg i forvaltningen, har også idéen om at kommunikasjonsfaget først og fremst er et virkemiddel for måloppnåelse spredd seg. Og der demokrati, likhet og rettferdighet tidligere var de førende idealer i byråkrati og forvaltning, er nå effektivitet, politisk måloppnåelse og omdømme minst like viktige.

    Det er åpenbart at dette endrer vårt fag og hva vi har i fokus. Jeg synes igrunnen faget vårt hadde fortjent at vi i større grad diskuterte disse tingene.

  2. Pål Horsle sier:

    Pål Hivand har selvsagt rett i at kommunikasjonsavdelingen er gatekeepers (filter) for omverdenen. Dette er en del av den strategiske oppgaven. I offentlig sektor akkurat som i privat sektor har hver virksomhet sine strategiske mål. Kjernevirksomheten kan være bissnis i privat og demokratiutvikling i offentlig sektor. Til forskjell fra journalistene arbeider kommunikatørene strategisk, dvs langsiktig med mer enn publisering/oppslag som mål. Til forskjell fra journalistene jobber kommunikatørene med mer enn mediekanalen. Innen mediekanalen er vi gjensidig avhengige. Likevel lar vi oss dominere av journalistenes dagsordensetting med siste-skrik-kommentarer om nonsens eller nå sist med en gammel nyhet om strategisk nytteeffekt og vekst i offentlige kommunikatører, og vi bidrar mediekåte som vi er i mediekanalen. En liten flik av kommunikatørenes arbeidsområde. Hvordan da forvente at journalister og andre folk får med seg omfanget av oppgaver (strategiske og taktiske) som FjoseBerg lister opp?

  3. fjoseberg sier:

    Min hensikt er ikke å «ta» journalistene. Er det noen som «må tas» er det oss selv. Vi evner ikke å få frem hva vi driver med. Det Mjærum snakker om kan ikke sies for ofte.

    Hver enkelt komponent av en kommunikasjonsrådgivers hverdag burde vært gjenstand for debatt. Medierådgivning, bruk av sosiale medier eller andre ting.

    Det jeg synes er irriterende er at det bare stadfestes at det er for mange kommunikasjonsårdgivere i staten. Og at det er et problem. Hadde man reist andre debatter, som for eksempel om kommunikasjonsarbeidet i departementene i større grad burde politiseres, ville det blitt mer interessant.

  4. Du glemte oppgaven medieovervåking: skanne gjennom mediene, vurdere, rapportere og vurdere reaksjon.
    Andre ganger komme med proaktive tiltak for å nå gjennom med departementets budskap.
    Et tredje moment. Som kommunikasjonsrådgiver i ASD og KD hindret jeg aldri noen journalister et intervju med politisk ledelse eller andre i departementet. Det går ikke opp at alle får umiddelbar kontakt med statsråden. Noen fikk snakke med andre i ledelsen eller måtte vente en dag eller uke. De fleste var fornøyd med det.
    Jeg tror derfor ikke at de mest engasjerte kritikerne er representative for den jevne journalist.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: