Åpne kundelister og løsningen

La meg aller først presisere at jeg er grunnleggende tilhenger av at byråene skal ha åpne kundelister. Likevel mener jeg det blir litt mye prat fra kritikerne av Listhaug. Lundteigen er opptatt av landbruket, ære være han for det, men diskusjonen blir litt lite prinsipiell når han høylytt spør om Listhaug har jobbet med REMA 1000 mens hun var i FirstHouse. Kolberg synes det er fryktelig at ingen vet noe om kundene til FirstHouse, men initiativene for å få åpnte listene har ikke stått i kø fra Ap sin side – for å si det mildt. Åtte år i Regjering… Joda, det er annerledes når man går andre veien, altså fra byrå til taburett, men det dreier seg altså om åpne kundelister. Punktum.

Å lovpålegge åpne kundelister er visstnok vanskelig å få til av en del praktiske årsaker, men det kan gjøres så innmari mye enklere:

Frem et forslag om at offentlige kampanjer kun kan gå til de byråene som har åpne kundelister. Kolberg, Skei Grande, Solhjell og alle andre som er opptatt av dette kan så sabla enkelt få satt i gang dette incentivet.

Det er nemlig en kjennsgjerning at byråene i Norge får svært, svært mye penger fra det offentlige gjennom kampanjer og rådgivning. Praktisk talt alle kommunikasjonsbyråer drømmer om et samarbeid med store direktorater. Viktig arbeid, lønnsomt arbeid.

Hvis gode Lundteigen eller Kolberg hadde foreslått noe slikt ville virkelig mange byråer fått fart på seg. Garantert. Er problemet at Ap egentlig ikke ønsker åpne kundelister hos byråene, men kun åpenhet fra statsråder som nyig har jobbet i FirstHouse?

Starte i bånn

Forleden holdt jeg foredrag på karriereuka til HiOA. I den forbindelse streifet jeg innom litt av hvert av faglitteratur, blant annet Peggy Brønn og Øyvind Ihlsen sin bok om omdømme.

Mitt budskap var at man som jobbsøker burde være mindre opptatt av verktøyene man skal bruke for å være attraktiv, og litt mer opptatt av det som ligger helt i bånn. Hvordan man oppfører seg, hva slags kunnskap man innehar, hvordan man behandler andre mennesker. Kort sagt – konsentrere seg om egen identitet. Deretter kan kan du begynne å se på egne handlinger. Blogging, Twitter, LinkedIn og sånn. På sikt vil du kunne gjøre noe med omdømmet ditt.

I disse dager er det ikke mulig å unngå NFF når man snakker om omdømme. Dette er virkelig ikke de salteste nøttene i skåla for tiden. Stadig leser vi at Hallén uttaler ting som «nå må vi jobbe knallhardt for å bedre eget omdømme». Til mediene sa han forleden at «Vi er avhengige av tillit, og må nå jobbe hardere enn noen gang med å gjenopprette den«.

Det finnes mange teorier om arbeid med eget omdømme. Felles for dem alle, og da mener jeg absolutt alle, er at dette med identet/hvem du er/hva man mener/hva du står for, er grunnleggende. Hvis vi skal si det med litt reinere ord; har du oppført deg som en idiot, så er det vanskelig å jobbe med omdømmet ditt oppå der igjen. Ting henger liksom sammen. Min klare oppfordring til Yngve Hallén og Kjetil Siem er dermed ikke å «jobbe knallhardt», men heller å se litt på seg selv og egen organisasjon. Hvis noe av basisen er råtten, så er det vanskelig å lage noe fungerende oppå der. Hvis fløten er sur blir det dårlig krem.

For de av dere som lurer litt på hva NFF-ledelsen har gjort som er så tullete, så kan jeg ta noen eksempler:

• Sparkingen av Drillo var lite ålreit. Joda, det var kanskje nødvendig, til og med kanskje riktig, men prosessen har vært direkte dårlig håndverk. Løgn og fanteri, mangel på ærlighet. I beste fall er de dumme som ikke skjønte at dette var å sparke Drillo. Å være dum er ikke en god egenskap som toppleder i en av Norges største organisasjoner.
• Behandlingen av Semb som Toppfotballsjef er enda verre. Tidligere har landslagstreneren ligget under toppfotballsjefen. Når man skal sparke landslagstreneren vil det være naturlig å si fra til Semb, med andre ord. Siem og Hallén fant ut at det var undøvendig. Høgmo hadde ikke lyst til å være underlagt Semb, og ba om å være underlagt president og styret direkte. Hallén og Siem synes heller ikke det var nødvendig å fortelle dette til Semb. Ansvaret for ungdomslagene er visstnok overført fra Semb til Bjørnebye. Vi snakker serrrrriøs vingeklipping.
• Gunnarson-saken….

Listen er enda lengre, og eksemplene på dårlige vurderinger og elendig ledelse er mange. For å bruke et faglig begrep her – identeten til NFF funker ikke særlig godt! Men slapp av folkens – Hallén og Siem skal skal jobbe knallhardt for omdømmet! Kanskje får vi en informasjonskampanje? Noen morsomme reklamekampanjer? Eller gratis billetter til landskamper? Mulig vi får se Eirik Huseklepp i en reklame for Bama igjen? Mulighetene er mange.

Kjære NFF. Dette er rekkefølgen man jobber med omdømme: 1) Identitet. 2) Image. 3) Omdømme.