Forleden holdt jeg foredrag på karriereuka til HiOA. I den forbindelse streifet jeg innom litt av hvert av faglitteratur, blant annet Peggy Brønn og Øyvind Ihlsen sin bok om omdømme.
Mitt budskap var at man som jobbsøker burde være mindre opptatt av verktøyene man skal bruke for å være attraktiv, og litt mer opptatt av det som ligger helt i bånn. Hvordan man oppfører seg, hva slags kunnskap man innehar, hvordan man behandler andre mennesker. Kort sagt – konsentrere seg om egen identitet. Deretter kan kan du begynne å se på egne handlinger. Blogging, Twitter, LinkedIn og sånn. På sikt vil du kunne gjøre noe med omdømmet ditt.
I disse dager er det ikke mulig å unngå NFF når man snakker om omdømme. Dette er virkelig ikke de salteste nøttene i skåla for tiden. Stadig leser vi at Hallén uttaler ting som «nå må vi jobbe knallhardt for å bedre eget omdømme». Til mediene sa han forleden at «Vi er avhengige av tillit, og må nå jobbe hardere enn noen gang med å gjenopprette den«.
Det finnes mange teorier om arbeid med eget omdømme. Felles for dem alle, og da mener jeg absolutt alle, er at dette med identet/hvem du er/hva man mener/hva du står for, er grunnleggende. Hvis vi skal si det med litt reinere ord; har du oppført deg som en idiot, så er det vanskelig å jobbe med omdømmet ditt oppå der igjen. Ting henger liksom sammen. Min klare oppfordring til Yngve Hallén og Kjetil Siem er dermed ikke å «jobbe knallhardt», men heller å se litt på seg selv og egen organisasjon. Hvis noe av basisen er råtten, så er det vanskelig å lage noe fungerende oppå der. Hvis fløten er sur blir det dårlig krem.
For de av dere som lurer litt på hva NFF-ledelsen har gjort som er så tullete, så kan jeg ta noen eksempler:
- Sparkingen av Drillo var lite ålreit. Joda, det var kanskje nødvendig, til og med kanskje riktig, men prosessen har vært direkte dårlig håndverk. Løgn og fanteri, mangel på ærlighet. I beste fall er de dumme som ikke skjønte at dette var å sparke Drillo. Å være dum er ikke en god egenskap som toppleder i en av Norges største organisasjoner.
- Behandlingen av Semb som Toppfotballsjef er enda verre. Tidligere har landslagstreneren ligget under toppfotballsjefen. Når man skal sparke landslagstreneren vil det være naturlig å si fra til Semb, med andre ord. Siem og Hallén fant ut at det var undøvendig. Høgmo hadde ikke lyst til å være underlagt Semb, og ba om å være underlagt president og styret direkte. Hallén og Siem synes heller ikke det var nødvendig å fortelle dette til Semb. Ansvaret for ungdomslagene er visstnok overført fra Semb til Bjørnebye. Vi snakker serrrrriøs vingeklipping.
- Gunnarson-saken….
Listen er enda lengre, og eksemplene på dårlige vurderinger og elendig ledelse er mange. For å bruke et faglig begrep her – identeten til NFF funker ikke særlig godt! Men slapp av folkens – Hallén og Siem skal skal jobbe knallhardt for omdømmet! Kanskje får vi en informasjonskampanje? Noen morsomme reklamekampanjer? Eller gratis billetter til landskamper? Mulig vi får se Eirik Huseklepp i en reklame for Bama igjen? Mulighetene er mange.
Kjære NFF. Dette er rekkefølgen man jobber med omdømme: 1) Identitet. 2) Image. 3) Omdømme.
FjoseBerg 