Slappa’ Olving og Hjeltnes

januar 23, 2011

Tirsdag kunne vi i DN lese om DFDs sin store byråkonkurranse. Både PR- og reklamebyråer var kalt inn på det som syntes å være en slags scene. De skulle presentere sine konsepter for ledelsen i DFDS. Det dreide seg om både helhetlige konsepter, kreative ideer og strategier. Måten DFDS valgte ut sine byråer var tydeligvis ikke noe stort problem, for hele 80 byråer hadde meldt sin tilstedeværelse. Problemet oppstod tydeligvis ikke før DN hadde skrevet sin artikkel…

Jeg må innrømme at artikkelen i DN ikke var særlig dekkende for slik jeg kjenner ulike byråers arbeid. Noen kjennetegn var det vel, men det er en annen historie. Eller bloggpost. Ordt strategi var sannsynligvis nevnt tusenvis av ganger den dagen, men var ikke nevneverdig sentral i DN denne dagen.

Det som forundrer meg er altså likevel alt bråket. Hvilket inntrykk må ikke næringslivet ha etter denne artikkelen i DN, spør til og med leder i Kreativt forum Sol Olving. Vel – jeg er ikke helt sikker på hvem du sikter til i næringslivet, Olving, men jeg kan betro deg at folk som sitter i diverse markeds, PR- og lederstillinger ikke er ikke like dumme som du synes å tro. Selv om jeg jobber med PR i en organisasjon vet jeg at Dinamo gjør annet å foreslå å sette et gigant-ur på en flåte i kategat.

Og Hjeltnes tar jo helt av. Men fremstår ikke disse byråene som i overkant hårsåre? Og tror ikke Hjeltnes at folk kanskje tenker «oj, her tråkket DN på en øm tå».

Jeg er sikke rpå at reaksjonene er ekte, og at de ikke kommer opp på grunn av at disse byråene er dårlige tapere. Pokker, jeg er jo til og med enig med dem. Men ærlig talt – hvem har skadet byråenes omdømme mest i denne sammenheng?


#Middagstips

november 3, 2009

Tenkte jeg rett og slet skulle skrive en bloggpost med noen middagstips. Jeg er utrolig nok utdannet heimkunnskapslærer, men det kommer desverre ikke så ofte frem til overflaten. Sannsynligvis fordi det kun var 10 vekttall. Min praktiske eksamen besto av å gratinere blomkål med bacon. I tillegg til den retten tenkte jeg å presentere noen alternativer som er rimelig enkle.

Gratinert blomkål: Skjær blomkålen i små buketter. Lag i stand en hvit saus. Tilsett nok salt og pepper (hvitt), eller kanskje karri. Legg blomkålen i ildfast form. hell over den hvite sausen. Strø over god ost. Stek på tja… 180* i ca. 15 min. Bruk en gaffel til å sjekke at den ikke er for lite eller for mye stekt. (For mye =for sent). Strø over bacon. Serveres med eller uten pottit.

Fiskekaker i pitabrød: Bra mat. Stek fiskekakene (no shit sherlock), varm/stek pitabrødene, rasp gulrøtter, agurk, skjær løk, åpne opp en boks med mais. Dressing etter behag. Ketchup hvis du er ekte norsk. Fiksekakene kan skjæresi terninger. Dette kan også gjøres med hamburgerbrød.

Nudler med næring: Selv om det kanskje ikke virker slik på Mr.Lee har ikke nudler noe særlig til næringsstoffer i seg. Men med denne retten kan du servere en middag som faktisk ikke blir pissa ut etter to og en halv time. Forbered deg kvelden i forveien. Lag bittesmå roser av blomkål. Lag fyrstikktynne skiver biter av gulerøtter. Ha dem i en pose. Skjær tynne skiver av en kyllingfilet. Legg også disse i en pose. Når du skal lage middagen dagen etter følger du angitt mengde vann, og ikke slik du pleier å gjøre når du lager nudler. Ha oppi grønnsakene to-tre minutter før nudlene. Putt også oppi alle disse kryddergreiene. Så putter du oppi nudlene. Kyllingen skal spises sammen med nudlene. Sistnevnte bør stekes. Få bort alt vannet. Spis.

Makrell i tomat: Da jeg jobbet i studentradioen i Alta med en kompis ringte vi godeste Ingrid Espelid Hovig for å få litt tips om studentmat. Hun var innamri opptatt av potet, og skeptisk til nudler. Hun anbefalte følgende: Kok tre poteter. Halv boks med makrell i tomat. Serveres med rømme. Gugg og fordervelse spør du meg, men det kan jo være noe for de syke menneskene der ute som liker makrell i tomat.

Fisk i tomatsaus: Ildfast form. Fiskefileter. Dolmiosaus. Ost. God ost (altså ikke norvegia). Stekes i ca. 20 min på 180 grader. Med pottit.

Ovnsstekt kyllingfilet i spekeskinke: Surr inn kyllingfilet i spekeskinke, og legg i ildfast form. Bland sammen en bokse creme fraiche og slik sursøt saus. To-tre spiseskjeer. Legg til purre. God ost. 45 minutter på 225*

Det var seks kjappe middagstips. Kan ikke andre også lage oppskrifter på nett et eller annet sted, legg det ut på twitter med hastaggen #middagstips. Problem i hverdagen kan være løst.

Hva er ditt tips? Legg gjerne i kommentarfeltet så har jeg til en annen gang. Enkelt.

Bånn appetitt.


Vil du være med til Tallin?

oktober 23, 2009

Jeg er med i en konkurranse på Norwegian. Og den kommer jeg, eller min kone til å vinne. Helt sikkert. Det du må gjøre er å finne frem til meg på Twitter, gå til mine siste tweets og der finne frem til en lenke fra Norwegian. Trykk på lenken, og gjør som du får beskjed om.

Resultatet blir en tur til Talling 5.-6. desember. Tenkte det kunne være greit å shoppe litt julepresanger eller så først, og så tar vi et skikkelig fett julebord senere på kvelden.

Men – jeg må ha minst 20 personer som melder seg på flyet. Så vær så snill og meld deg på. Hvis du ikke kan den dagen så er ikke påmeldingen bindende 🙂

Plis. Bidra. Jeg vil til Tallinn.


Alternative tallsystemer

juli 4, 2009

Det er en god stund siden jeg har begått en bloggpost, og hva er vel da mer naturlig enn å blogge om noe som nesten ingen synes er gøy? Og dessuten kan jeg vel strengt tatt ikke så mye om temaet heller. Det dreier seg om alterntive tallsystemer. 

Først: Det er viktig at du slipper fri alt det du kan om hvordan vi teller. Veldig mange jeg har diskutert dette med klarer på ingen måte å forstå hva jeg snakker om. Kanskje det er fordi jeg forklarer litt dårlig; kanskje det er fordi det ofte diskuteres etter en øl eller fem.

Vi bruker i dag det som heter et ti-tallssystem. Vi teller oss fremover, og etter at vi har sagt «ti», begynner vi liksom på nytt. På «elleve» starter vi om igjen. Og slik fortsetter det egentlig opp til lenger enn det du klarer å sette deg inn i. Det som gjør tallsystemet vårt ekstra enkelt å forstå er jo at følger samme oppskriften når vi kommer til ti tiere, altså hundre. Eller ti hundrere. Tallet ti er virkelig et flott tall assa.

Og hva e rdet som har gjort at tallet ti har blitt så viktig. Hvorfor er det slik at når man telte så var det 8 – 9 -10, og så på’n igjen? Det kunn jo like gjerne vært 1 – 2 – 3 – 4 – 10, og så 11 – 12 – 13 – 14 -20. Da hadde vi hatt et fem-tallsystem. Hadde vi hatt et syv-tallsystem hadde vi startet på nytt med tellingen hver gang vi kom til syv. 1 – 2 – 3 – 4 – 5 – 6 – 10.

Dette er selvfølgelig helt kål å tenke på. Og forvirrende. 10 er jo 10! Men så enkelt er det ikke. Tall og matte er jo et språk som søker å forklare ting ute i naturen, eller på kontoret, for den saks skyld. 10 er en måte å forklare hvor mange streker som står her: ||||||||||. Hvis vi klarer å tømme hodene våre for den vanlige måten å tenke på; hvor mange streker er det her i fem-tallssystemet, syv-tallsystemet og ni-tallssystemet? (ja – dette er jaggu en konkurranse. Øl til de tre første som klarer det.)

Og en øl til de første som gir en god begrunnelse for at vi i dag opererer med ti-tallssystem.


Fotokonkurranse og sånn

mai 27, 2009

Man skal visst ikke blande snørr og bart, epler og pærer eller jobb og privatliv. Jeg velger likevel å gjøre sistnevnte i denne bloggposten. De som prinsippielt har problmer med å forholde seg til slik sammenblanding bes forlate dette rommet. De som er interessert i en tur til Køben kan lese videre.

NITO hvor jeg da arbeider hver eneste dag er blant initiativtagerne til prosjektet Future Climate Engineering Solutions. Hensikten er å synliggjøre at ingeniørfaglige og teknologiske løsninger som allerede finnes kan være en slags hostesaft for jordkloden. 13 ingeniørorganisasjoner i 12 land skal presentere løsninger og ideer som finnes i deres respektive land på en svær konferanse i København 3. – 4. september. Sjekk ut www.futureclimate.info.
Den internasjonale fotokonkurransen Photoclimate.info arrangeres frem til 1. august. Temaet for konkurransen er kanskje ikke overraskende; ta et bilde av en ingeniørfaglig og/eller teknologisk installasjon som skal bidra til et sunnere klima. Bildet må selvfølgelig være pent i tillegg til å presentere noe «ingeniørlurt».

Det kuleste med konkurransen er at den er basert på Flickr og såkalte CC-lisenser. Bilder fra vår konkurransegruppe på det populære bildedelingsnettstedet vises på vår nettside http://www.photoclimate.info. Her finner du til og med en liten video som forklarer det hele. Gruppa inne på det sosiale mediet ligger under www.flickr.com/groups/futureclimate. De beste bildene vil utgjøre en Fotoutstilling under konferansen, og vil overrekkes FNs klimakonferanse i København i desember

Da nettstedet er relativt populært har de laget et intrikat system av sikkerhetsopplegg. Ikke alt er like populært. Når du legger inn bilder i Flickr kan du risikere at disse ikke vises på.photoclimate.info. Det er fordi du da venter på å bli reviewed. Og – hvis du er ny på Flickr kan det være lurt å laste ned minst fem bilder til din egen bruker før du legger inn bilder på fotokonkurransen. Da går dte hele kjappere.

Men uansett – det er bildene i Flickr som utgjør konkurransen, så det er bare å legge inn med en gang. Come on da vel.


Debattgrums

mai 21, 2009

Jeg har tidligere i denne bloggen skrevet om nettdebatten, og hvorfor ikke debattene i VG, Dagbladet og Nettavisen er særlig representative for hva som rører seg av samtaler på Internett. Skal ikke si så mye mer enn å be dere sjekke ut kommentarfeltet i denne artikkelen. Fantastisk!


Homodebatten

mai 2, 2009

Jeg er så møkka lei av at Monsen og andre ekstremister definerer sin agitasjon mot komofile som uttrykk for uenighet, mens det de utsettes for en «harsellering» og «mobbing».

Monsen karakteriserer for eksempel i sin bok tilhengerne av ekteskapsloven for å ha «hektiske hoftebevegelser». I tillegg er de «onde». Glitrende! Og dette har hun fått Fritt Ords pris på.

Videre er det en kjent sak at Monsen & co mener den måten homofile lever sitt liv på er jævelskap (bokstavelig talt). I så måte åpner dette for en beskrivelser som vel ikke bør nedskrives i historiebøkene som høyverdige måter å argumentere for en gitt sak. Bortsett fra Fritt Ord er de fleste enige i dette. Logikken går mer eller mindre ut på at «vi mener deres liv er synd, det dere driver med er jævelskap, dere kommer til å havne i helvete, deres måte å være på fortjener ikke livets rett osv. Dette er basert på det de tror er en grunnleggende moral. Monsen er kjent for å ta til orde for at det er rett og rimelig å si at det er forskjell på rett og galt. Eksempelvis er det greit å si at noen er rasister hvis de sier nedsettende ting om andres hudfarge. På samme måte mener Monsen det må være helt ok å fortelle andre mennesker at ingen vil ha homofile barn. Dette er da moralfilosofi. Sånn cirka i alle fall.

Æsj. På en side burde jeg ikke bry meg. Disse folka er en utdøende rase likevel. Det er jeg sikker på. Jeg skjønner derfor  ikke hvorfor pulsen stiger når jeg hører idiotene snakke. Kan det ha noe med at det faktisk er ett av veldig få eksempler vi har i samfunnet på strukturert, systematisert og illeluktende mobbing vi er vitne til?

Jeg kjenner flere mennesker som har de samme holdningene som Monsen, men som på ingen måte utsetter homofile for ufine beskrivelser. De er blant mine forbilder, og burde sporenstreks oppsøke Monsen, moralfilosof eller ikke, for å forklare hva menneskeverd er for noe.

Phuuhh. Godt å få sagt det. Les denne av Anne Holt. Bra!