Og så var det bare én

I flere år har det vært to studentorganisasjoner. Årsaken er jo at det siden 1995 har det vært to typer høyere utdanningsinstitusjoner. Høyskoler og universiteter. (Vel – egentlig har vi jo hatt vitenskaplige høyskoler også…).

Så skjedde det noe. Kvalitetsreformen. Bahelor og master. Dette hadde vel egentlig vært situasjonen helt siden vi fikk et felles lovverk for de to typene institusjonene, men nå var liksom de to typene institusjoner virkelig smeltet sammen. Med en bachelor fra Høyskolen i Sogndal kan man komme inn på en Mastergrad ved Universitetet i Tromsø.

Man forsøkte å slå sammen de to studentorganisasjonene for noen år siden, men da falt det hele sammen. Det gjorde det ikke i kveld. NSU sa ja til sammenslåing forrige helg. StL sa ja i kveld.

Det er helt naturlig at man kun har én studentorganisasjon i Norge. For det første bør studentorganisasjonen være tilpasset sektoren. For det andre er det vitterlig klokt å stå sammen istedet for å bedrive barnslig konkurranse om å komme på trykk i papiravisene. For det tredje er det alltid best å konsentrere seg om politikk.

Organisasjonen har store utfordringer. Ved universitetene er det ofte politiske valg. Noen i StL er redd for akkurat det. Spør du meg er det absolutt ingen grunn til det. Valg bør alltid være politisk. Man må jo tross alt mene noe når man går inn i et politisk verv. Samtidig er det vel mange universitetsfolk som er redd for at profesjonstilnærmingen står i kontrast til den akademiske dannelse (bla, bla). Dette er selvfølgelig bare tull. Profesjonsutdanning finnes det ved unviersitetene, og dessuten har jo faktisk Idrettshøyskolen, KHiO vært med i NSU, og det har vel ikke vært noe problem?

Det er riktig og viktig med kun én studentorganisasjon. Gratulerer så meget!

Og takk til JazzyHal for godt arbeid med livestreaming. Følg med på #Stllm.

Sammenslåing av de to studentorganisasjonene

Det er mulig jeg henvender meg til et svært smalt publikum, men jeg klarer ikke la være å engasjere meg i det tredje forsøket på å slå sammen landets to største studentorganisasjoner. Med fare for å være en totalt uinteressant blogger har jeg tenkt til å skrive noen velvalgte ord om hvorfor det er naturlig og ikke minst nødvendiog å slå sammen Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion.

Historisk sett har vi hatt studentorganisasjoner som følger organiseringen av utdanningen. En gang i tiden hadde vi forskjellige typer utdanningsinstitusjoner (du husker kanskje Distriktshøyskolene og Lærerhøgskolene?).  Av denne årsak hadde man forskjellige typer studentorganisasjoner også.

Under Gudmund Hernes fikk vi en massiv sammenslåing av ulike typer høyskoler. Vi fikk etterhvert ett sett lovverk. Universitets- og høyskoleloven. Mange vil vel si at man visket ut skillet mellom høyskole- og universitetsutdanning allerede da, og at de to organisasjonene burde funnet hverandre i 1995, men slik ble det ikke. Når Kvalitetsreformen kom smeltet man i realiteten sammen det høyere utdanningssystement i Norge. Ja – universitetene, høyskolene og de vitenskaplige høyskolene bærer fremdeles på særegne tradisjoner, men i praksis er de blitt ett med tanke på at man skal kunne hoppe med en bachelorgrad fra en institusjon til en annen, og fullføre en mastergrad der.

Det er noen som fremdeles mener at StL og NSU bør eksistere ved siden av hverandre. Dette er museumsvokterne blant oss. Jeg har flere ganger diskutert sammenslåing med disse menneskene, og fått slengt tilbake at «du forstår ikke dette fordi du ikke har studert på et univeristet før. Du har ikke åndet inn den akademiske frihet, og vært en del av det uavhengige samfunnsoppdraget universitetene representerer». Dette er et urimelig argument, hvis det i det hele tatt kan erkjennes som et argument.

De som har sett hvordan studentorganisasjonene har turet frem de siste ti årene (det har jeg – har pinadø vært leder for en av disse i løpet av de ti årene) vet at studentene først og fremst er opptatt av studentvelferd. Jada – det er en rekke prinsipper, programmer, resolusjoner osv., som tar for seg fag og forskning på noe ulike måter, men hva er det man har forsøkt å gå i gatene for? Hva er det man dukker opp i FBI på NRK for å diskutere? Hva er det man aksjonerer foran Kunnskapsdepartementet for? Studielån og studentbolig. (Jada – det finnes noen unntak).

Det er på tide å slå sammen studentorganisasjonene StL og NSU. Vi har en felles lov, og en høyskole kan bli universitet hvis de har nok gamle forskere tilsatt. Vil studentene ha det slik at det er gamle menn med skjegg som definerer hvilken organisasjon man skal knytte seg til?

Det finnes selvfølgelig en rekke andre momenter her også. Ved universitetene er det for eksempel vanlig å ha politiske lister til valgene, mens det ved høyskolene er uavhengige representanter som velges inn i organisasjonene. Men hei – det var visst ikke noe argument det heller ettersom valgene ved foreksempel Universitetet på Ås, og diverse vitenskaplige høyskoler foregår uavhengig av politiske lister.

Hvis det ikke blir sammenslåing denne gangen er det intet mindre enn latterlig. Det gagner ikke kunnskapsnorge, og det gagner ikke studentenes egne interesser å ha to organisasjoner som løper rundt og krangler om hvem som er den salteste nøtta i skåla.

Nå er det snart landsmøter i de to organisasjonene (ja da – vet at det heter -ting i NSU). Hvis delegatene ikke klarerå komme til enighet blir jeg nesten litt flau. I så fall dreier det seg nemlig om rigide problemstillinger som for mye penger i den ene organisasjonen, og urovekkende lite penger i den andre.

Sikkert flere ting jeg kunne nevnt i denne sammenheng, men da har du jo en unnskyldning til å skrive en kommentar…