Alternative tallsystemer

juli 4, 2009

Det er en god stund siden jeg har begått en bloggpost, og hva er vel da mer naturlig enn å blogge om noe som nesten ingen synes er gøy? Og dessuten kan jeg vel strengt tatt ikke så mye om temaet heller. Det dreier seg om alterntive tallsystemer. 

Først: Det er viktig at du slipper fri alt det du kan om hvordan vi teller. Veldig mange jeg har diskutert dette med klarer på ingen måte å forstå hva jeg snakker om. Kanskje det er fordi jeg forklarer litt dårlig; kanskje det er fordi det ofte diskuteres etter en øl eller fem.

Vi bruker i dag det som heter et ti-tallssystem. Vi teller oss fremover, og etter at vi har sagt «ti», begynner vi liksom på nytt. På «elleve» starter vi om igjen. Og slik fortsetter det egentlig opp til lenger enn det du klarer å sette deg inn i. Det som gjør tallsystemet vårt ekstra enkelt å forstå er jo at følger samme oppskriften når vi kommer til ti tiere, altså hundre. Eller ti hundrere. Tallet ti er virkelig et flott tall assa.

Og hva e rdet som har gjort at tallet ti har blitt så viktig. Hvorfor er det slik at når man telte så var det 8 – 9 -10, og så på’n igjen? Det kunn jo like gjerne vært 1 – 2 – 3 – 4 – 10, og så 11 – 12 – 13 – 14 -20. Da hadde vi hatt et fem-tallsystem. Hadde vi hatt et syv-tallsystem hadde vi startet på nytt med tellingen hver gang vi kom til syv. 1 – 2 – 3 – 4 – 5 – 6 – 10.

Dette er selvfølgelig helt kål å tenke på. Og forvirrende. 10 er jo 10! Men så enkelt er det ikke. Tall og matte er jo et språk som søker å forklare ting ute i naturen, eller på kontoret, for den saks skyld. 10 er en måte å forklare hvor mange streker som står her: ||||||||||. Hvis vi klarer å tømme hodene våre for den vanlige måten å tenke på; hvor mange streker er det her i fem-tallssystemet, syv-tallsystemet og ni-tallssystemet? (ja – dette er jaggu en konkurranse. Øl til de tre første som klarer det.)

Og en øl til de første som gir en god begrunnelse for at vi i dag opererer med ti-tallssystem.


Aker – The musical: Del I

april 9, 2009

Okay. Kom med forslag til musikk. Når musicalen er ferdig lager jeg en spotifyliste.

Prolog 2007:

Martin Kolberg patter på sigaren fra Bahamas. Skal faen ikke ha noen kommunisttobakk, tenker han. Staten skal bestemme alt og gjøre alt, men markedet er også gøy. En umulighet, sier han høyt til seg selv før han blåser Bahamasringer i luften. Han reiser seg. Til melodien Buffalo soldier danser han med en brodert pute han fikk av ei kjerring fra Lærdal. RIP. (Ja, Lærdal altså).

Telefonen ringer. Han skrur av platespilleren, og tar telefonen
-Det er hos Martins.
-Hei, det er I.
-Å hei, Kamerat. Hva bringer deg til disse kanter.
-Å, I er nå ikkje på dine kanter. I er er i telefonrøret ditt.
Jævla bedreviter, tenker Kolberg
-Ja. Hva vil du?
-Vil du kjøpe noen aksjer av meg? Eller staten da selvfølelig. Du som gammalsosialist er vel ikke interessert i aksjer.
-Jeg er for faen ikke noen gammalsosialist. Jeg er en sosialdemokrat. Jeg tror på likhet, staten og Gro Harlem Brundtland!
-Jada. Vil staten ha aksjer?
-Jeg er for faen ikke noen gammalsosialist. Jeg er sosialdemokrat. Jeg tror på likhet, staten, Gro Harlem Brundtland og på markedet hvis det passer seg slik.
-Jada. Så du er interessert?
-Jeg er for faen ikke gammalsosialist. Jeg tror på markedet. Og Gro.

Nærmere avtaler gjøres med forbehold. Dette må avklares på høyeste hold. Røkke legger på. Han smiler lurt. Jeg tror pinadø på Gro jeg også, tenker han. Han snur seg mot salen, og synger sangen Kapitalens krokodiller.

Hjemme hos Jens. Til melodien You cant always get what you want leser Jens Aftenposten, mens hans kone leser Bonytt. Statsministeren strekker seg mot fløten hans kone har helt opp i en lekker Alessiplastsak formet som en smurf. Han heller opp i kaffen, og oppdager raskt at det er saltbøssen han har fått tak i. Hva er galt med å ha fløten i kartongen?, spør han sin kone. Hun ser dumt på han.
-Hvorfor spør du? Det der var jo saltbøssen.
-Men…
-Det er fordi det å ha fine ting rundt oss gjør at vi forstår verdien av hardt arbeid. Det er praktisk sosialdemokrati i et moderne samfunn. Det er det som skiller oss fra Siw Jensen & Co som ikke forskjellen på en stol fra Skeidar og Ægget til Arne Jacobsen. Sier kona til Jens.

Mens Jens funderer på hva ægget til Arne Jacobsen går ut på, ringer telefonen.
-Det er Martin. Hva synes du om at vi kjøper aksjer i Aker? En fin måte å distansere oss fra gammalsosialistene regjeringen. Trond og dem.
-Jeg er da for faen ikke gammalsosialist, svarer Jens.
-Neida. Er du klar da?
-Selvfølgelig er jeg med. Men det må avklares med Kristin.

Tre minutter senere på Grünerløkka.
-Haha. Den var god Charlo. Han prompet han altså rett i fleisen. Haha.
Telefonen riner.
-Hei. Halvorsens
-Det er sjefen din. Interessert i at staten kjøper aksjer i Aker?
Kristin tenker seg godt om.
-Nja. hvorfor i alle dager skal vi gjøre det?
-Det er fordi det å ha fine ting rundt oss gjør at vi forstår verdien av hardt arbeid. Det er praktisk sosialdemokrati i et moderne samfunn. Det er det som skiller oss fra Siw Jensen & Co som ikke forskjellen på en stol fra Skeidar og Ægget til Arne Jacobsen. Aker er en fin ting.
-Jeg er med. Burde vi ringe Åslaug?
-Trengs ikke. Hun har akkurat fiksa på en brygge hun ikke burde fiksa på, og nekter hun slipper vi det bare i media.
-Oki. Hvor mye trenger du?
-Vet ikke. bare gi meg en blanko du.
-Oki.

Til melodien Ironic ser vi Røkke, Martin, Jens og Kristin sitte og fundere på hvert sitt sted på scenen. Martin i en stol fra Skeidar. De tenker hardt, og selv om de liksom er på hvert sitt sted, så synger de refrenget sammen. (Herregud – dette er vakkert)

To be continued…


Lyrikk 2.0

april 5, 2009

Min tidligere kollega Elise Eriksen, hun med den fine lua på Twitter, twitret om at poeten Ben Okri var på nett. Jeg fulgte lenken, og fant en hel rekke interessante bloggposter om dikteren. Han har blant annet lagt ut linje for linje av et dikt på Twitter. Bruker det selvfølgelig for å få oppmerksomhet rundt sin nye bok, men jeg tror fra skosåla og opp at han også gjør det fordi han vrikelig ønsker å dele med oss her ute.

Her er Twitterdiktet:

 

I sing a new freedom

I sing a new freedom
Freedom with discipline.
We need freedom to rise higher.
Be true to yourself
In the follies of our times.

Become what you are
In this era of economic crimes.
Only the free in spirit
Will find their way out of this maze.
We are children of the stars.
We ought to amaze.


Hvis Quentin Tarantino var norsk…

januar 21, 2009

Det er vel liten tvil om at QT er opptatt av musikk. Filmmusikken er helt sentral i filmene. Har hørt en del på Kill Bill I & II de siste dagene. Har tenkt på hva slags musikk han ville hentet opp av NRK arkiver hvis QT var norsk, og disse filmene hadde vært norske? Det er egentlig ganske morsomt å tenke på. Jeg har gjort meg opp en hel haug med forslag. På en eller annen måte ville nok bygdekulturer vært representert. Og i alle fall samisk kultur. Kanskje dænsbænd? Eller Jordal Svingers? Mitt første forslag er den kjenningsmelodien/-joiken med Ante fra begynnelsen av 80-tallet.

Hva tror du? => Skriv inn forslag i kommentarfeltet.