Jeg har tidligere ergret meg over hvor latterlig dårlig norske organisasjoner, med unntak av ungdomspartiene og voksenpartiene er i de sosiale mediene. Carsten Pihl påpekte at speiderne ikke er så verst, og introduserte meg for Poffa Olsen (som forøvrig har lagt ut videoblogg nr. 10).
Etter det har det vært stille. I dag gjorde imidlertid Runar Mæland meg oppmerksom på Tore Syvert sin blogg, og Alexander Kiellands plass. Førstnevnte er leder i Ungdom mot EU, mens sistnevnte er leder i Målungdommen. Begge bloggern skriver om de temaene deres organisasjoner er opptatt av. De er imidlertid personlige i formen, og personlig synes jeg de er veldig bra.
Har forvørig også blitt gjort oppmerksom på LNU sin blogg. Den er også ganske bra, selv om jeg personlig ikke har like stor tro på org-blogger. Web 2.0 dreier seg jo først og fremst om dialog mellom mennesker. Så kan det jo selvfølgelig tenkes at denne bloggen genererer dialog, men jeg synes da de burde brukt energien sin på å skape interaktivitet på en annen måte. Diskusjonsfora, utvkikle plattform for digitale konferanser eller lignende. Når det er sagt; bloggen til LNU er lekker! Nettsidene deres har jo også fått en oppussing, og er virkelig flotte. Og så er de på Twitter, Youtube og sikkert enda mer. Kudos!
Men – dette endrer fremdeles ikke på så mye. Norske organisasjoner er ikke særlig gode på sosiale medier – for ikke å si dårlige. Vet du om noen organisasjoner som blogger, twitrer, hara egen kanal på youtube eller lignende? Og hva pokker er årsaken til at de ikke klarer å finne veien til nettet?
FjoseBerg 
Lurer litt på hva du mener når du skriver at du ikke har tro på org-blogger.
Ser at det vil være vanskelig for paraplyorganisasjoner å nå gjennom på bloggfronten, men det kommer an på nivået man legger seg på.
Som mangeårig sentral tillitsmann i speiderbevegelsen, så har jeg savnet et slikt forum å diskutere/dele/få høre om ulik organisasjonspraksis. Mulig det bare er meg, men jeg tror det gjelder fler.
Så er det selvsagt et spørsmål om nok folk kommer til å følge en slik blogg, men det er jo opp til Ole Bruseth og den andre som styrer bloggen. Det lover godt.
Foreløpig synes jeg LNU leder med lysår på Frivillighet Norge – som også burde ha en annen form for kommunikasjon med medlemmene og de som er interessert i frivillig arbeid.
Jeg mener orgblogger ikke kan generere interaktivitet på den samme måten som personlige blogger. Orgbloggene kan vanskelig kommunisere med brukerne all den tid en organisasjon ikke er en person.
En orgblogg kan imidlertid bli en glitrende arena for dialog mellom mennesker. Her er jo LNU grisebra. LNU sin blogg har et potensial som en slags metablogg. Et sted som henviser til bloggere som er opptatt av barne- og ungdomsspørsmål. Jeg håper de går den veien; det vil si – de er vel kanskje der allerede. En slags Sonitos for ungdomspolitiske blogger?
De som står bak LNU sin blogg er veldig flinke – all mulig kred til dem – men jeg kommer nok til å lese bloggen til leder i Målungdommen mer enn LNU sin? Og hvorfor det? Jo fordi blogg dreier seg om å være i dialog. Å snakke med folk, diskutere med folk, kommentere bloggposter osv. En organisasjon sin blogg vil svært raskt utvikle seg til å bli et sted for informasjon som sendes ut.
Hadde leder i LNU, Bjarne dæhli hadde hatt en blogg ville den vært veldig interessant for meg.